APOLLO 440

Intervju av Per Christian Frankplads for Puls Furore, august 1997:

Noko og brødrene Howard og Trevor Gray utgjør den engelske trioen Apollo 440 som nylig har hatt en hit, spesielt i Norge, med "Ain't talkin' bout dub". Men gutta har holdt på enda lenger.

Noko:
- Vårt seneste album, "Electro glide in blue" er en naturlig progresjon av det vi har gjort før, fra våre remikser [U2, EMF, Scritti Politti, Shabba Ranks, Manic Street Preachers, journ. komm.] til vårt første album, "Millenium fever". Det faktum at "Ain't.." er låten som har gjort det for oss i Skandinavia er litt merkelig, men jeg visste da vi satt og jobbet med den i studio, samplet Van Halen's "Ain't talkin' bout love", la på noen beats...jeg visste at den var bra. Det forundrer meg ikke at folk liker den.
- Dersom det var noe spesielt vi bestemte oss for på dette albumet, var det å rid ourselves off the four-to-the-floor tyranny. Vi ville lage et album som kunne lyttes til, så vi bestemte oss for å starte med forskjellige rytmemønstre, forskjellige taktarter. Ikke et konseptalbum, det høres for enkelt ut, men et album hvor vi kunne bruke alle våre influenser, alt vi har hørt og likt.

Trevor vil si noe:
- Da vi vokste opp lyttet vi til heavyrock. Vi var på Black Sabbath-konsert i 1978, med Van Halen som support.

- 1978? Nesten 20 år siden, jo! Hvor gamle er dere egentlig?
- Let's just say "early thirties".

Det ble allikevel ikke noe "Northern Soul" på Liverpool-gutta. Det viser seg at de kommer fra et gitarbasert rockeperspektiv - de nevner Led Zeppelin, AC/DC etc. - i tankemåten, men tar det ut hovedsaklig elektronisk. Warp og spesielt den belgiske scenen med f.eks R&S begynte å påvirke trioen alvorlig rundt 1989-90, og Apollo 440 begynte å pøse på med remikser.

Noko:
- Det vi elsket med tekno på den tiden, var ikke bare enkeltheten, men dynamikken, det faktum at du kan gjøre musikken så liten og deretter så stor. Jeg er klassisk skolert pianist, og jeg følte at dette var et felt hvor vi kunne virkelig utøve noe stort.

De tre (hvorav ingen noensinne har hatt en "vanlig" 9-4 jobb) har minst to pågående prosjekter på gang (og flere de ikke vil si navnet på): Stealth Sonic Orchestra og selvsagt A440. Deres eget plateselskap heter Stealth Sonic, og det navnet bruker de til mer orkestrale og (tør vi si det?) pretensiøse ting, som f.eks deres remikser av Manic Street Preachers viser. (En av Skunk Anansie er på vei.) En siste uttalelse av Noko viser hvor bandet står:
- Vi vil vise folk at musikk kan være noe mangedimensjonalt, noe utrolig dypt som kan bevege deg - dersom du tør.

Howard Gray, som ikke var med på intervjuet, har forøvrig gjort noen remikser av Seigmen, som forhåpentligvis kommer ut på Sony før 1998.