Et progressivt Enslaved

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2008:

Etter 17 år og 10 album begynner kanskje folk å få med seg at bergensbandet Enslaved slett ikke spiller black metal. Så glem satanisme og åpne heller ørene for beinhard ekstrem metal med sterke progressive trekk, en markant dragning mot melodisk 70-talls klassisk rock og dype tekster om individualisme. Vi har snakket med Ivar Bjørnson om deres tiende plate "Vertebrae".

De var ikke gamle karene da de startet Enslaved i 1991; begge var tenåringer fra småsteder utenfor Haugesund, Ivar Bjørnson kun 13 år og Grutle Kjellson fire år eldre. Etter mye arbeid og demoinnspillinger kom minialbumet "Hordanes Land" ut i 1993 og deres første fullengder "Vikingligr Veldi" ut i 1994, og den internasjonale metalscenen, sulten på nordisk metal, spisset raskt ørene. Bandet ble en integrert del av den nye norske metal-bølgen og fikk seg en stor internasjonal fanskare utover 90-tallet, og fra 2004 til 2006 et par Spellemannspriser og en Alarmpris.

Etter "Ruun" i 2006 har bandet brukt tid på ikke bare ny Enslaved-plate, men også med to profilerte samarbeidsprosjekter med Shining og Fe-mail som har gitt dem en enda større musikalsk bredde. Og med god mikshjelp fra Joe Barresi (Audrey Horne, Tool, Queens of the Stone Age) og mastering av legende George Marino har Enslaved anno 2008 større ambisjoner og et mer helstøpt sound på plate enn noensinne.

Enslaved består forøvrig av Ivar Bjørnson (30) på gitar, Grutle Kjellson (34) på vokal og bass, Herbrand Larsen (35) på keyboards og vokal, Cato Bekkevold (40) på trommer og Arve "Ice Dale" Isdal (30) på sologitar.

EN GODLYNT BAMSE
På telefon fra Bergen snakker vi med grunnlegger, låtskriver og gitarist Ivar Bjørnson (30). Selv om han kanskje kan se litt stor og vikingaktig ut på bilder viser han seg å være en utrolig hyggelig og reflektert fyr med en stor porsjon selvironi, humor og Arne Scheie-kunnskaper om all slags metal-musikk.

Dagen etter intervjuet skal bandet til den gigantiske Popkomm-messa i Berlin og spille live der for internasjonal presse og andre som måtte befinne seg i nærheten av scenen, men tross tidspress og upakket koffert forteller Ivar villig vekk om hvordan bandet jobber.

– Aller først, hva er det som gjør at dere ikke kaller dere black metal? Mannen i gata hører jo Grutles dype skrikevokal og tenker sikkert "satanisme!" med en gang.
– Black metal har fra gammelt vært definert som metal med en satanisk tvist, som aldri har vært oss. Men musikalsk har vi jo vært nært beslektet, og en stund kalte vi musikken vår for "viking metal", selv om det også var litt misvisende. Så i bunn og grunn går vi for "ekstrem metal". Men andre vil jo selvsagt legge til prefikser som "norrøn", "progressiv", "black"...

BRØLING ELLER SANG?
For de som ikke er vant til å høre på metal er mye av barrieren for å komme inn i sjangeren måten vokalistene synger på. De fleste ekstrem- og black metal-band har ofte en slags brølende eller skrikende vokal, og for de fleste ukyndige er det nesten umulig å høre tekstene. Er det viktig for Enslaved at folk faktisk forstår det Grutle brøler?
– Vi vil jo at tekstene skal være ladet med en form for mening, at de skal bety noe hvis folk søker noe i dem. Men det er vel en tilvenningssak å skjønne hva vi synger... noen folk skjønner jo hva operasangere synger, selv om ikke jeg gjør det. Men med mye lytting går det bedre, man kan kan høre på musikken og lese tekstene samtidig, og hjernen lærer seg å tyde vokalen. Personlig hører jeg hva Grutle synger, selv om han gjør nye låter jeg aldri har hørt før. Det som gjør noen black metal-vokalister bedre enn andre er jo nettopp det, at de klarer diksjon oppi all skrikingen.

– Hva vil du si er hovedfunksjonen når metal-vokalen er som den er?
– Den har et veldig høyt energinivå, og den fyller en slags instrumentrolle i tillegg og gir musikken en slags forvrengt dimensjon. Spesielt på denne plata ligger vokalen veldig opp og ut i fjeset, for å si det sånn. Og det er vi veldig fornøyd med, for jeg har hørt mye black metal der vokalen klanger veldig tungt eller er forvrengt enda mer og ligger der som en slags saus, blandet med vrengte gitarer. Da blir det jo selvsagt vanskeligere å høre tekstene.

MOT NORMALT
Men det er ikke bare Grutles brølevokal på den nye plata, nytt av året er at det faktisk også er mye mer "vanlig" vokal, som trakteres av keyboardist og vokalist Herbrand.
– Jeg tror både Grutle og Herbrand ble like overrasket som resten av verden over at det ble såpass mye klar vokal nå i forhold til...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.