Silje Nergaard:
Jojje med seks kanaler

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2003:

For de audiofile i befolkningen er det gode tider, med mange titler som blir remastret og gitt ut på både vanlig CD og også i flerkanals surroundlyd på DVD-Audio eller SACD. Nylig kom den antageligvis aller første norske surroundutgivelsen ut i SACD-formatet, nemlig Silje Nergaards "Nightwatch". Vi tok en prat med noen av menneskene bak utgivelsen.

"Nightwatch" er er oppfølgeren til de to svært kritikerroste albumene "Port of call" (2000) og "At first light" (2001), hvorav sistnevnte også ble en salgssuksess som til dags dato er Norges mest solgte jazzalbum noensinne, med over 80.000 solgte her i landet. I produsentsetet denne gang, som på de to forrige, sitter den ungdommelig utseende 58-åringen Georg "Jojje" Wadenius, nok en svenske som har funnet kjærligheten i Norge og bosatt seg her, nærmere bestemt på Frogner i Oslo, med sitt Stable Studios ikke så lang gangavstand unna.

Det er mulig man ikke har hørt navnet hans før, men hans merittliste de siste 30 årene som låtskriver, arrangør, bassist, gitarist og produsent har inkludert hundrevis av plater og artistnavn som Steely Dan, Cornelis Vreeswijk, Roberta Flack, Aretha Franklin, Dionne Warwick, Diana Ross, Tina Turner, Anita Baker, Lisa Ekdahl, Backstreet Boys, Tomas Ledin, Sigvart Dagsland og Kent. Mange av disse brukte ham som studiomusiker da han bodde i New York en del på 70- og 80-tallet, en periode da han bl.a. også var med i husbandet på "Saturday Night Live", i showets storhetstider. I tillegg er det verdt å vite at han laget en legendarisk svensk barneplate for over 30 år siden, og da han spilte live med Kent i Stockholm for en stund siden ble han introdusert av vokalisten som "mannen som reddet min barndom".

Nå er derimot Jojjes USA-reiser færre, og mer og mer av hans arbeid finner sted i Oslo og omegn, selv om han fortsatt gjør sporadiske spillejobber utenlands, blant annet i Sverige og nylig en UDI-sponset uke i Brasil, med Bendik Hofseth, Arild Andersen, Paolo Vinaccia og Kirsten Bråten Berg. Ti dager i Brasil, to konserter, sightseeing og avslapning på stranden, det finnes definitivt verre liv å leve.

På besøk i Stable Studios snakker jeg med Jojje og hans amerikansk/norske makker Leif Johansen, også han originalt lokket til islandet av en kvinne. Gullplater for a-ha (som Leif jobbet mye med rundt "Scoundrel days"), Luther Vandross, Lisa Ekdahl og selvsagt Silje henger på veggene. Her er en del av påleggene spilt inn, blant annet en del vokal, saksofon, gitar og trompet. Mesteparten av grunnsporene er spilt inn i Rainbow og Musikkloftet, og noen av vokalsporene ble også tatt opp ved hjelp av Jojjes for anledningen portable Protools-rig i Siljes leilighet, hvor hun har et lite studiorom. Strykerne, og ikke så rent få av dem heller, ble tatt opp i Polar Studios i Stockholm, det samme med noen horn. Alt er spilt inn i Protools i 24 bits/48 kHz, og all overdubbingen er gjort mulig med portable FireWire-disker.

Det er tredje gangen Jojje og Silje jobber sammen, og innspillingsprosessen var til dels problematisk denne gangen - mye fordi de satt veldig høye forventninger til dem selv etter over 140.000 solgte av det forrige albumet. Jojje mener det var et stort trykk som lå over dem. Ble denne platen etterhvert et prestisjeprosjekt?
- Litt, men jeg tror grunnen til at føltes problematisk var angst og stress for at det måtte bli så utrolig bra denne gangen, og gjorde det ikke det ville pressen stå der og tenke på hvor herlig det skal få bli å plukke henne fra hverandre. Og det har jo noen kritikere også gjort, selv om jeg synes denne platen er like bra som den forrige. Sånn fungerer det, dessverre. Problemet er jo at det er umulig å jobbe som kritiker, fordi ingen kan omfatte alle typer musikk. De kan sette hvem som helst til å skrive om jazz, men de ville aldri ha bedt en hardrocker til å skrive om opera. Når det handler om jazz virker det iblant som om redaktørene ikke skjønner at det er en egen sjanger, at det blir litt sånn "hvem har tid til å skrive om denne plata i dag?" liksom.

- Ditt engasjement i denne platen har vært ganske stort, selv om du ikke har skrevet låtene?
- Jeg har vel vært med på hver eneste del av arrangementsprosessen, selv om jeg ikke har skrevet låtene eller skrevet selve arrangementene.

- Og du som produsent blir hverken angrepet eller hyllet?
- Nei, det er sant. Jeg har dog fått en viss positiv oppmerksomhet om de to tidligere platene, mange kritikere har nevnt at jeg har produsert. Men det mange ikke tenker på, er at man som produsent tar mange valg for hva som skal være med på platen, men også utrolig mange valg om hva som ikke skal være med. Og jeg tror at det er ofte der produksjoner kan gå feil, når produsenter skal forsøke...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.