Kristin Asbjørnsen:
Sjangerløs verdensmusikk

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2009:

Kristin Asbjørnsen (37) er kanskje ikke så kjent for menigmann, men hun slapp nylig album nummer tre under sitt eget navn, "The night shines like the day", og fra før har hun gitt ut mange plater i band og konstellasjoner som Dadafon, Krøyt og Nymark Collective. Samt laget filmmusikken til "Factotum".

Ikke bare er Kristin aktuell med ny plate, men albumet "Wayfaring stranger – a spiritual songbook" som Kristin og trioen hennes ga ut i 2006 får fortsatt oppmerksomhet rundt om i Europa. Den platen er basert på afrikansk-amerikanske spirituals, og Kristin m/trio har gitt over 200 konserter de siste par årene rundt om Europa – og høsten 2008 ble albumet utgitt i Frankrike og kritikerrost opp i skyene.

Blant musikkjennere er Kristin svært verdsatt for sin ru og spesielle stemme som rommer både melankolske kvaliteter og en fandenivolsk kraft (som presseskrivet så flott beskriver det). Hun er en solid singer/songwriter, og har på dette albumet skrevet all musikk og tekst selv. Lydbildet er forankret i rytmisk verdensmusikk, men det er såpass mange influenser her at også fans av sofistikert jazz, pop og til og med blues vil kunne verdsette den nye platen.

Det nye albumet er skapt mye i samarbeid med gitarist Jostein Ansnes, bandkollega i over 10 år i Dadafon. Kristin forteller:
– Jeg har komponert mye hjemme ved pianoet, litt i parallelt med "Spirituals"-turneringen. Det kom veldig mye, så jeg følte jeg måtte snevre det inn. Men selv om jeg kom frem til ganske enkle sanger med enkle akkorder, ville jeg at de skulle transformeres i et ensemble, de skulle høres ut som et band.

Så dermed samlet hun troppene hun helst ville jobbe med. Det var naturlig å jobbe videre med hennes egen "Spirituals"-trio, tidligere nevnte Jostein, Olav Torget (gitar/vokal/konting) og Knut Aalefjær (perc/vokal). Men i tillegg fikk hun med seg Tord Gustavsen på flygel og svensken Svante Henryson på cello. Og på en lukket slippkonsert for platen i januar målbandt bandet publikum fullstendig med sin unike samlyd og Kristins hypnotiske vokal og melodier.

Hovedopptakene til platen gikk relativt raskt for seg over fem dager i Rainbow studio. 16 sanger ble spilt inn, hvorav 13 er med plata. Det var viktig for ensemblet å spille inn sangene live, sammen, med lite bruk av klikk.
– Noen dager etter innspillingen gjorde vi også noen flere vokalopptak hjemme hos meg, hvor jeg fikk hjelp av Magnus Torkildsen som jeg har jobbet med i mange år i Krøyt og Dadafon, han har også mikset plata. Så for å få samme type lyd lånte vi den samme mikrofonen, og selv om jeg ikke har noe lydtett rom gjorde vi en liten happening av det med madrasser og tepper, det fungerte veldig bra.

Siden ensemblet ønsket seg varm, klar og transparent lyd, prøvde de veldig mange mikrofoner i forkant, og landet til slutt på en Brauner VMA rørmikrofon og en API preamp, som de brukte på alle vokalopptakene på hele plata.

Bandet spilte også inn en del i Øra Studio som ligger ved Trondhjemsfjorden, Jostein Ansnes' studio.
– Fra Johannesburg kom Sizwe Magwaza, en vokalist jeg hørte på en festival i februar i fjor. Han har en falsettaktig mykhet som er helt skjønn, og vi fløy ham inn og jobbet intensivt i atten timer økt før han fløy tilbake nesten samme dag, det var litt galskap over hele greia, haha.

På platen hører man Olav Torget traktere et særegent vest-afrikansk instrument som heter konting (også kjent som ngoni), og Kristin beskriver klangen som "mediterende, mantraaktig, sprø og trillende".
– Konting rommer veldig mye av den vest-afrikanske klangen og følelsen. Men det var samtidig viktig for meg at disse låtene ikke skulle bli ballader med vest-afrikansk tredd over seg. De er jo inspirert veldig mye av wasaloo groover fra Mali, spesielt av Oumou Sangare og Nahawa Doumbia. Og musikerne mine fikk kanskje litt sjokk da jeg kom med 40 låter fra Mali som musikalsk referanse, hehe.