Madcon:
Historien om en suksessplate

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2008:

Hvordan lager man en kritikerrost andreplate som selger (hittil) over 50.000 eksemplarer? Vi har snakket med hip hop-duoen Madcon og produsentene deres The Afterglow og 3Elementz om hvordan deres nye album "So Dark the Con of Man" ble til.

Denne vinteren har "alle" i Norge hørt om hip hop-duoen Madcon, bestående av sørafrikansk-norske Tshawe Baqwa og etiopisk-eritreisk-norske Yosef Wolde-Mariam, begge rundt de 30. De har holdt på med musikk sammen siden slutten av 90-tallet og debuterte på singel i 2000 med "God Forgive Me". Et påfølgende debutalbum var klart, men ble allikevel ikke gitt ut på Sony, så deres "andre" debutalbum "It's All a Madcon" kom ikke ut før i 2004, da det vant Spellemannprisen i klassen Hip-Hop/RnB.

Helt siden de begynte har de alltid holdt seg aktive med gjesteopptredener og konserter, og klart det kunststykket det er å være en integrert del av hip hop-miljøet i Norge og samtidig nå kommersielt ut til kids, ungdom og – med Tshawes deltakelse og finaleseier i reality/danse-programmet og publikumssuksessen "Skal Vi Danse?" på TV2 – TV-tittere i alle aldre.

Rampelyset denne høsten og julen har tilhørt dem, og deres andre album "So Dark the Con of Man" er nå oppe i over 50.000 solgte eksemplarer. Samtidig har de to en god stund hatt TV-programmet "The Voice of Madcon" hver ukedag på The Voice, og denne høsten og våren gjør de hundrevis av live- og promojobber. Meget travle gutter, med andre ord.

LITT HIP HOP, LITT KOMMERS
"So Dark the Con of Man" ble sluppet rett før jul og er et album med omtrent like deler musikalsk pop/soul/R&B som det er hip hop-influenser, og har gjennom salgstallene bevist sitt crossover-potensiale. Gjesteartister inkluderer Noora, Timbuktu, Paperboys, Sofian og el Axel. Men hvordan ble det til? Jo, i to studioer.

Mesteparten av de 13 låtene ble gjort hos The Afterglow og produsentteamet der: Eigil "Illeig" Berntsen, Hans Marius "latHans" Skifjeld og Carl Hovind. Teamet har holdt på lenge sammen, og produsert ting som f.eks. Mira Craig, Equicez, Jaa9 & Onkl P, Phillip, Cast, Paperboys, Karpe Diem og Bertine Zetlitz, i tillegg til en mengde andre musikksjangere, alt fra reggae til psycho billy. De er ikke bare produsenter, men trakterer også forskjellige instrumenter. Eigil er i utgangspunktet bassist og Carl keyboardist, men begge behersker tangenter, gitar, forskjellige perkusjonsinstrumenter. Eigil mener han ikke er spesielt god i noenting, men får spilt omtrent det han ser for seg.

I over ett og halvt år har Madcon hengt i The Afterglow, helt siden to av låtene til førsteskiva ble laget her, og duoen bestemte seg for å prøve å jobbe mer med produksjonsteamet. Nylig flyttet The Afterglow til nye lokaler rett over Freia på Grünerløkka, hvor det ligger tonnevis av andre studioer. Og teamet har nå to studiorom, et øvingsrom, en opptaksboks, et stort oppholdsrom og en lang gang hvor Daniel "DJ Nuhh" Gude lagrer en enorm mengde vinylplater.

I studioet setter vi oss ned med Eigil og Carl, to av de tre medlemmene i teamet.
– Eigil: Det er jo mye sjel i det Madcon gjør, de hører på ting som Curtis Mayfield og sånne ting, mer alternativ hip hop som er litt mer soul og jazz, ikke bare en loop. De er litt mer musikalsk og levende, så vi prøvde å få frem det i produksjonen, at de viser følelser og prater om ting som er dypere enn A4. Det er ganske unikt i Norge, fordi hip hop her til lands er jo ganske ungt og ikke så veldig utviklet. Alt høres ut som noe amerikansk, og du kan høre hva produsentene prøver å etterligne. Madcon har et litt mer internasjonalt tilsnitt.

BARE MÅ HA DEN
Sentralt hos The Afterglow står en Akai MPC-3000 Limited Edition, som teamet bruker som sequencer, trommemaskin og generell "lydfucker". De fleste hip hop-produsenter er enige om at det er essensielt å ha et medlem av Akais MPC-familie for å kunne produsere ordentlig hip hop, grunnet maskinenes trommepads, filtere og unike "swing" og timing. Og Eigil er kanskje Norges mest fanatiske (og effektive) MPC-bruker, og har jobbet med maskinene i mange år.

Gutta er old school utstyrsfreaker, og selv om endelig miks og vokalopptak skjer i ProTools (på Mac) er det på hardware mesteparten skjer, som regel når de leker seg med samples og programmerer inn beats på MPC-3000en. Selv om man kan bruke filtrene i den på synthlyder, har ikke maskinen synthoscillatorer, så alle lyder må starte med samples. Og gutta har et stort bibliotek av samples på ZIP-disk og DAT-kassetter. Old school!

Mens vi prater om utstyr sitter Eigil og leker seg med MPCen, og i løpet av to minutter har han funnet et lydsett med 16 lyder (én for hver pad), begynt å programmere ned en funky beat bestående av kick, snare og clap, som han deretter legger noen hi-hats over. Spillingen hans er ganske tight, og det er ikke behov...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.