Maria Mena:
mer urban enn noensinne

Intervju av Per Christian Frankplads for Desibel Musikkmagasin, 2013:

Maria Mena ga nettopp ut sitt nyeste album, "Weapon In Mind". Vi tok en dybdeprat med damen om hvordan plata ble til, og hvordan hun tenker og jobber.

"Weapon In Mind" er Maria Menas sjette album på 11 år, og ankommer to år etter forløperen "Viktoria" - som er mellomnavnet hennes. Og som de fleste vet slapp hun debuten sin allerede i 2002, noe som betyr at 27-åringen startet karrieren svært tidlig.

Synestetikeren (slå det opp!) var på et tidspunkt Nordens mestselgende artist, og selv om hun ennå ikke har inntatt USA har hun gjennom turnering og radiospilling bygget seg opp et navn og et publikum i betydelige land som Nederland og Tyskland.

IKKE HELT PLANLAGT
Maria forteller til Desibel at hun egentlig hadde tenkt til å lage en helt annen type plate først, og at "Weapon In Mind" ble til ved en slags tilfeldighet.
- Jeg har nemlig jobbet med et prosjekt i ganske mange år og som ennå ikke er klart, som er å fullføre historien rundt "Home For Christmas" og lage en hel juleplate rundt det. I min ånd, da, som vil si at man sannsynligvis blir deprimert etter å ha hørt den. Haha! Så etter "Viktoria" ville produsenten min Martin Sjølie og jeg gjøre den ferdig, som et slags overskuddsprosjekt - men så skulle han få tvillinger. Så vi fikk ikke tid før jul og måtte legge hele greia på is, fordi det er han jeg vil gjøre det prosjektet med.

Så plutselig hadde Maria tid til å gjøre noe helt annet, f.eks. lage en ny "vanlig" plate. Og i stedet for å fortsette samarbeidet med sin faste produsent Martin Sjølie besluttet Maria seg for å snu ting litt rundt, og begynte å gi ferdigskrevne låter til produsentene Mats Lie Skåre og Thomas Eriksen. Dog kom Martin med midt i prosessen, og fikk med noen låter han også.

Som et rituale før hun begynner med et nytt album prøver å hun gå ut av sin egen komfortsone fullstendig og skremme meg selv, forteller hun.
- For jeg tror veldig på at man ikke skal gjenta seg selv for ofte. Og når jeg blir redd og engasjert og inspirert og noe som jeg ikke helt vet hva er for noe, da skriver jeg også bedre. Det er ikke sikkert andre merker at jeg har gått utenfor komfortsonen min, men jeg vet det selv, og jeg merker det veldig på låtskrivingen min.

MER URBAN ENN FØR
Tre produsenter på én plate har resultert i et mye mer poppete og urbant sound enn folk er vant til fra Marias side, eksemplifisert ved førstesingelen og radiohitten "Fuck You". Den er en erklæring til anonyme Internett-kritikere og ble den første låten hun skrev i denne omgang.

Maria hadde egentlig tenkt på den som en enkel tullesang, men da hun hørte hvordan produsent Mats Lie Skåre hadde transformert låta hennes fikk hun sjokk.
- I mitt hode var det en enkel kassegitarlåt, men produksjonen til Mats låt så fett og så annerledes det jeg har gjort før. Og jeg tenkte "Er jeg hun dama i den sangen her?" Kan jeg klare å være henne når jeg skal ut og turnere med låta i noen år? Og ja, jeg kjente at jeg også har denne urbane siden i meg, jeg har lenge hatt lyst til å vise den fram, og nå er tiden inne.

- Tror du at noen folk vil synes plata er for kommers, for pop?
- Jeg er generelt fan av pop, jeg. Og selv den mest kyniske produserte låten kan ha sjel. Så jeg kan godt høre på David Guetta og synes at det er jævla fett - derimot merker jeg fort når det ikke er sjel i det, når det er laget kun for å selge. Så jeg tror man lett hører det når popmusikk har tanker og følelser bak, og jeg lager jo pop selv, så jeg synes det er teit når folk setter seg med armene i kors og nekter en låt livets rett selv om den setter seg på hjernen hos de som liker den. For da må jeg hilse og si at det å skrive en sånn låt er noe av det vanskeligste du gjør, og det skal man faan meg ha respekt for!

For tiden er Maria svært inspirert av hip hop, og sier at det tok mange år før hun begynte å høre på det.
- Men nå er jeg er veldig lykkelig over at jeg endelig slapp det inn i livet. Jeg er jo et tekstmenneske, og i bunn og grunn handler hip hop om tekst. Jeg hører mye på... vel, jeg er ikke underground på noen som helst måte, så akkurat nå går det i den siste til Kanye West. Jeg sitter og gliser vilt, han har jo bare klikka! Det er så gøy at en så stor artist har laget musikk som rett og slett ikke nødvendigvis skal selge, noe han selv synes er bra.

- Du synes han har gått en litt ukommers vei?
- Ja, for det er så mange mektige menn i platebransjen som forteller artistene sine at "vi trenger en hit, vi trenger ditt og datt", og det å være en så stor artist og løsrive seg fra det, tørre lage en plate som er så schizofren at du ikke har hørt makan... det gjør at jeg som artist blir inspirert. Jeg har selv blitt inspirert av artister som har gjort mer ekstreme ting og så prøvd å lage min egen versjon av det. F.eks. "You're The Only One" er basert på en idé som Ani DiFranco har hatt. Hun er jo ganske ekstrem i folkverdenen og gjør mye rart, hun hadde en tendens i en periode til å rappe, så da ville jeg gjøre det også. Og sånn går no dagan. Heh!

LÅNER FRA VENNER
Tekstmessig har Maria blitt kjent som en slags popprinsesse av melankoli. Føler hun at det stemmer?
- Tja... for meg er jo det mer melankolske i livet superinteressant. Når det er sol og sommer og jeg drikker hvitvin ute er ikke jeg keen på å skrive låter, så da blir det naturlig at alt dukker opp når høsten kommer og vennskap og forhold kan bli kompliserte... Jeg har alltid brukt låtene mine veldig tydelig i den prosessen, på å bli et mer helt menneske, utvikle og forandre meg.

- Hva handler tekstene om denne gangen?
- Denne plata er nok ikke så tekstbasert som de forrige, men det handler nok mye om å leve et mer balansert liv i forhold til andre mennesker og seg selv, om å bygge en tryggere og mer stabil selvfølelse. Så det er nok et tema, den tryggheten jeg helt personlig har kommet fram til etter at jeg har fått lire av meg driten fra fortiden. Og det kommer sikkert litt med alderen, men... jeg er nok ikke helt ferdig. Jeg har et nerdeprosjekt om at innen jeg dør skal jeg ha skrevet en låt om absolutt alt i livet, haha!

- Og du "låner" temaer fra vennene dine?
- Å ja, jeg har nok alltid mer eller mindre stjålet veldig mye fra andres liv, jeg tar på meg temaene deres som om det er meg jeg skriver om. Så det får jeg lov til, jeg må bare si i fra og ikke bruke navnet deres, hehe. Jeg har en ny bestekompis nå, og jeg har allerede gjort tre tekster som handler om hans liv.

- Det kan kanskje være terapeutisk for dem også, at de ser seg selv utenfra gjennom dine tekster?
- Ja, jeg tror det. Så lenge man ikke er slem, liksom. Og jeg er heldig fordi jeg allerede har venner som vet hvordan jeg skriver, så det skremmer dem ikke eller noe sånt. Om du kjenner meg vet du også hva du får, på en måte. Og det å skrive om folk er jo en slags kjærlighetserklæring det også...

- Oscar Wilde sa jo at "The only thing worse than being talked about is not being talked about."
- Nettopp!

PRIORITERER MUSIKK
Maria har som kjent hittil ikke gjort ferdig videregående skole, aller mest fordi hun i svært ung alder gjorde et bevisst valg på å satse fulltid på musikken. Og morsomt nok får hun ennå spørsmål om når hun skal begynne å studere - selv om hun lever godt av musikken sin, har gitt ut seks album og er allerede i gang med låter til det syvende.
- I Norge spesielt skal man liksom følge den skoleveien, og fortsatt ender jeg opp i diskusjoner med folk om at "når skal jeg gjøre ferdig videregående?" Men jeg kjenner bare at jeg har vært så heldig. Jeg var 15 år og noen så noe i meg som jeg ikke så i meg selv, jeg fikk muligheten til å gjøre akkurat det jeg hadde drømt om, jeg fikk massevis av rom og et publikum tidlig. Og spesielt på tredjeplaten min begynte jeg å kjenne på den friheten, at jeg var min egen sjef og at dette var mitt prosjekt.

- Så det er altså ikke noe annet du kunne tenke deg å gjøre akkurat nå.
- Nei, men jeg er derimot veldig opptatt av å ta aktive pauser fra jobben min. Når du jobber med noe som er kreativt og også en stor del av sjelen din, da skal du være forsiktig med å bli utbrent. Du skal ha lyst til å gå på jobb, og det har vært ganger hvor jeg har gjort for mye og det har blitt en jobb som handler om noe annet enn overskuddet. Og da har jeg blitt sliten på en annen måte enn jeg ville vært om jeg hadde hatt en jobb som jeg kunne lagt fra meg når jeg gikk hjem klokka fem. Antar jeg, da.

- Så hvordan er de aktive pausene dine?
- Det er noe vi har gjort helt siden begynnelsen, at jeg stenger av alle sluser i det jeg ser at en plate har "ran its course" som man sier, når det ikke er mer å melke derfra. Jeg kan godt gjøre promo, men på et eller annet tidspunkt er jeg ferdig. Og da stopper jeg helt opp, da har jeg ingen flere låter i meg. Og i den pausen er jeg først drittlei jobben min og begynner å tro at jeg egentlig har lyst til å bli f.eks. spinninginstruktør... Jeg får meg helt tilfeldige hobbyer, en gang meldte jeg meg som hundepasser på Finn.no! Det er så mye rart som dukker opp når du kjeder deg skikkelig - og i den kjedsomheten kommer plutselig lysten til å jobbe igjen. Det pleier å ta tre måneder, og så begynner jeg å skrive låter, kontakte A&R og produsenter, og så er jeg i gang igjen.

- Det er interessant at du har så klar oversikt over prosessen, for det er mange som ikke helt kjenner sine egne rytmer.
- Selv om det har vært mange plater har det aldri føltes som stress, det har vært overskudd hele veien. Det har nok veldig mye med managementet å gjøre, de skjønte veldig tidlig at de hadde med en veldig ung jente å gjøre, selv om jeg ikke oppførte meg som det. Musikkbransjen er ikke nødvendigvis noe skummel i Norge, men samtidig er det ikke bare bare å bli kjendis når du ikke selv vet hvem du er... Jeg tror jeg trygt kan si at jeg aldri på noen som helst måte vil anbefale noen å komme seg inn i musikkbransjen når du er 15 år gammel. Det e'kke lurt.

MANAGER/FARSFIGUR
Maria har hatt samme manager (Rune Lem, sjef for Norgesavdelingen av den internasjonale promotøren Live Nation) og plateselskap (Sony Music) fra hun startet karrieren sin på begynnelsen av 00-tallet - akkurat før salgstallene stupte og diverse selskaper pushet mer for såkalte 360-avtaler med artister. Tallet 360 henviser til at ett selskap gjør både plate-/musikksalg, booking og management for en artist, altså hele forretningssirkelen.

Selv har Maria unngått slike avtaler. Hennes managerkontrakt ble undertegnet da hun var 15 år, og pappa Charles Mena (selv musiker og artist) står som co-undertegner.
- Jeg tror du hadde ledd deg i hjel hvis du leste kontrakten mellom meg og Rune, det er nesten bare tre setninger på den. Det står egentlig bare at "Maria skal ikke utnyttes på noen som helst måte, begge parter har tre måneders oppsigelsestid og Live Nation tar ansvar for regninger Maria ikke skal ha." Jeg er altså så heldig at jeg har en manager som også er en slags farsfigur, og han har passet på at jeg skal kunne overleve. Jeg møtte riktig mann med en gang, og det må jeg takke pappaen min for, fordi han gikk rett til Rune og spurte om hva han og jeg burde gjøre.

- Har du noe råd til vordende artister der ute i forhold til dette temaet?
- Vel, jeg ser at det er mange artister som nå må få opp øynene sine i forhold til f.eks. disse 360-avtalene, jeg vet at det er mye stygt der ute. Det er skummelt med avtaler hvor folk etter oppsigelsestid f.eks. skylder en manager 10% i fire år, det er ikke pent. Når man er musiker kan det være så lett å signere noe man ikke burde fordi man er i en desperat situasjon, man sier nesten ja til alt og glemmer helt at man kan stille krav. Man kan faktisk si at "disse prosentene her er vel ikke så hyggelige for meg som artist." Jeg skjønner at plateselskap, bookingbyråer og alle skal tjene penger, men hvis man står alene som artist må man i hvert fall få noen man stoler på til å gå over ting for en. Uten å nevne navn har jeg flere kollegaer som er i litt fortvilte situasjoner nå pga. kontrakter, og da de undertegnet dem smilte de fra øre til øre bare fordi de hadde fått et tilbud.