Postgirobygget

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2007:

Fansen har måttet vente i seks lange år siden forrige album. Visst har Postgirobygget turnert hvert eneste år og stadig spilt utsolgte konserter over hele landet, men det er ikke før nå at bandet endelig slipper sin femte plate. Vi har pratet med tekstforfatter, låtskriver og vokalist Arne Hurlen.

Egentlig hadde de ikke planer om å gi ut noen flere plater. Men Postgirobygget er bandet som aldri helt klarer å legge ned. Selv om de ikke har gitt ut et ordentlig album siden 2001 blir de bare mer og mer populære, og hver vår, sommer og høst turnerer de rundt omkring det ganske land, og tiltrekker seg stadig nye fans som rekrutteres etter jungeltelegraf-prinsippet.

Det morsomme er at Postgirobygget aldri var ment som et ordentlig band, og fra begynnelsen av hadde null ambisjoner i noen musikkarriere-retning. Hovedmann Arne Hurlen hadde ikke vært spesielt musikkinteressert som tenåring, men begynte så smått som 19-åring med å kjøpe gitar og skrive ned norske tekster som fenget folka rundt ham. Noen år senere var han ingeniørstudent i Trondheim og spilte i morobandet The Pissed Off Sons, som sporadisk spilte coverversjoner i beruset tilstand og kun besto av NTNU-studenter. I løpet av 1995 lagde han med en kamerat to demoer under navnet "Postgirobygget" kun for moro skyld, som definitivt ikke var ment å gis ut på ordentlig. Men for å få igjen pengene de hadde lagt ut til studio solgte de demoene til venner og kjente, og før de visste ordet av det var 4000 eksemplarer solgt, da valgte de å ikke trykke flere.

Via en kamerat via Tom Aleksandersen via hans far Åge Aleksandersen hadde de plutselig plateselskapet Norske Gram på døra, som klarte å overtale bandet til å signere kontrakt. På dette tidspunktet hadde bandet egentlig lagt opp og hadde ikke tenkt å holde på noe særlig mer med musikk, men hadde nå vær så god å hoste opp en plate. Så de tok låter fra de to første demoene, "Vennligst lukk døren" og "Rivd", gikk i Brygga Studio med Ulf Risnes som produsent (som også gjorde plate to og tre) og vips var debutalbumet "Melis" klart i 1996. Bandet het nå offisielt Postgirobygget, siden det var navnet Arne hadde brukt på demoene.

Senere fulgte "Essensuell" i 1997, "Supertanker" i 1999 og "4-4-2" i 2001. Etter dette har bandet hatt innspillingsstopp, bortsett fra noen nye låter til samleplata "Best av alt" som kom i 2003. Men som nevnt gjør de en mengde spillejobber hvert år og plukker opp kidsa før sporten tar dem.

Postgirobygget teller i 2007 fem medlemmer, som alle møtte hverandre på NTNU da de studerte sammen (bortsett fra trommisen), og alle er mellom 35 og 38 år; Gunnar Westgaard spiller bass, Nils Petter Time spiller gitar, Øyvind Kolset spiller tangenter, Per Sarin Madsen spiller trommer og perkusjon - og Arne Hurlen skriver låtene, synger dem og spiller gitar.

Når Arne lager låtene skjer det stort sett i hjemmestudioet i kjelleren, hvor han gjør veldig mye av forarbeidet.
– Ja, her sitter jeg med en Mac G5 som kjører ProTools HD2 og jeg programmerer, spiller og gjør alt alene.

– Behersker du flere instrumenter enn gitar?
– Nei, jeg vil ikke påstå det, hehe. Men når man sitter bak spakene sjøl er det lett å late som. Så da spiller jeg jo bass og alt, men... det blir mange innhopp! Når jeg lager demoene bruker jeg kassegitar og ingen amper. Alt er virtuelt da, med AmpFarm. Jeg gidder liksom ikke rigge opp gitarforsterker og mikke det opp. Da kjører jeg heller bare rett inn. Det er jo en demo, bevares.

Postgirobygget er utpreget pop/rock-musikk med et veldig tradisjonelt lydbilde. Derfor er det viktig for Arne å ikke havne i noen "elektronika"-felle på demoene selv om han gjør all lyden selv på en datamaskin. F.eks. har han en original løsning for å få brukt akustiske trommer i demoene sine.
– Når jeg spiller inn demoer har jeg et stort kartotek av stereospor med livetrommer fra tidligere innspillinger som jeg klipper og programmerer til. Det er en litt tungvinn måte å jobbe på, og jeg skal vel snart kjøpe meg en sånn plugin som genererer ordentlige trommeloops som du bare trekker inn i ProTools-arrangementet, "vers", "refreng", "overgang" og sånt.

– Tar det lang tid å sette sammen trommer på den måten?
– Nei, jeg har stort sett lært meg til å jobbe ganske fort med å klippe i audio. Jeg leter i gjennom arkivet og ser om det er noe som passer. Og så klipper jeg litt i det hvis jeg må gjøre noen tempoendringer. Det som er deilig med lage demoer på denne måten er at det er jo ekte trommer som ligger i bånn, og da er det så mye kulere når du legger på andre ting. Når det er litt rom i trommelyden. Så da legger jeg på gitar og spiller fysisk bass også, ikke noe virtuelt instrument.

– Legger du på tangenter også?
– Ja, da pleier jeg å låne utstyret til Øyvind, tangentmannen i orkesteret. Og han har en Yamaha Motif, der har jeg alt jeg trenger. Stort sett bruker jeg den, eller så har jeg en eldgammal Kurzweil K2000 og en Roland JP-8000. Masse knotter og filtere og greier. Så den bruker jeg bare for å lage synth- og overgangseffekter. Roland kaller lydene sine for orgel og piano, men det lyder altfor plastikk, så jeg bruker...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.