Savoy:
Tolv år på to CDer

Intervju av Per Christian Frankplads for Musikkpraksis, 2007:

Savoy har holdt på i 12 år og kom nylig med den doble samleplaten "The Savoy songbook vol. 1". Vi møtte Paul og Lauren Waaktaar-Savoy og gikk i dybden om musikken deres. Og litt om a-ha.

Noen band trenger en samleplate mer enn andre. Ta f.eks. trioen Savoy, de har holdt på siden midten av 90-tallet og gitt ut fem album. Og bare fordi Paul Waaktaar-Savoy tilfeldigvis er medlem i popensemblet a-ha får de ikke så mye oppmerksomhet og havner i litt i skyggen. Hvem har sagt at verden er rettferdig? Men med samleplaten "The Savoy songbook vol. 1" er det mulig at folk flest blir litt mer klar over trioen igjen.

Etter 1993, da a-ha hadde en offisiell pause, begynte Paul Waaktaar-Savoy og hans amerikanske kone Lauren å jobbe seriøst med låter som skulle bli til noe. a-ha tok seg sin tid og ga ikke ut noe igjen før i 2000, og i mellomtiden utviklet alle tre sine egne prosjekter. Morten Harket ga ut soloplater, mens Magne Furuholmen henga seg til kunst og filmmusikk.

Og Paul og Lauren begynte å jobbe med Bergens-trommisen Frode Unneland og den amerikanske bassisten Greg Calvert (som senere forlot bandet) under navnet Savoy. Ekteparet har alltid skrevet låtene i gruppen, og stort sett har bandet produsert seg selv på de fem albumene som har kommet hittil, med "Mary is coming" fra 1996 som debuten. De har solgt nærmere 250.000 album totalt, og har hatt radiohit'er med låter som "Velvet" (senere gjort igjen av a-ha), "Star", "You won't come to the party" – og nå sist den nye låta "Karma boomerang", en av de tre nyskrevne låtene på samleplata.

EN DOBBEL VRI
Dobbelt-CD'en "The Savoy songbook vol. 1" er altså i bunn og grunn en samleplate, men med en liten vri – i tillegg til en CD med 14 låter fra hele karrieren har bandet også lagt med en CD med 10 nyinnspilte låter, syv gamle og tre nye. Og produsent på de nyinnspilte låtene er svensken Michael Ilbert, en sann Norgesvenn som også har jobbet med Savoy før, på fjerdealbumet "Reasons to stay indoors" fra 2001.

På søvnige Vinderen en mandag formiddag møter vi ekteparet Waaktaar-Savoy på en rolig café, ikke langt i fra deres villa som de bor i når de er i Norge. De har vært sammen siden midten av 80-tallet og møttes da Boston-jenta Lauren dro til London for å studere kunsthistorie (og senere filmregi). Sammen virker de harmoniske, ikke så rent lite sofistikerte og veldig fornøyde med tilværelsen. Kanskje ikke så rart, når man har en ny baby å presentere – altså "The Savoy songbook vol. 1".

Selv om Lauren (44) faktisk snakker godt nok norsk til å kunne føre samtaler, føles det like greit å snakke engelsk. Paret har tross alt bodd i New York nå i mange år, og Lauren har et amerikansk vesen, veldig pratsom, lattermild og smilende. Paul (46) er hakket mer ettertenksom og alvorlig, men overhodet ikke så sky og innadvendt som han ofte har blitt karakterisert som i media. Og gammel østkantgutt som han er hører man tydelig hvor han kommer fra – Vinderen har ikke tatt fra ham hans Manglerud-sosiolekt.

ILBERT & LOHO
I april i fjor dro Savoy, gjestebassist Jørun Bøgeberg (som også bidro på Savoys to seneste plater), og produsent Michael Ilbert til studioet Loho i East Village i New York. Her skulle det spilles inn låter til samleplaten.
– Paul (heretter kalt P): Det er et kjempekult studio, en slags kopi av gamle RCA Studio, bare i litt mindre målestokk. De har et gammelt Neve-miksebord der som de hadde kjøpt fra Sverige, og studioeieren spurte om jeg kunne finne ut om han hadde betalt for mye for det? Fordi jeg var fra Skandinavia, liksom. Kjente jeg kanskje noen som kjente noen som hadde hatt en Neve en gang? Hehe.

– Fortell om de nye innspillingene?
– P: Det begynte egentlig som en vanlig samleplate. Vi hadde jo spilt inn fem album, og vi hadde lyst til å gjøre noe mer med det. Vi har vært et studioband veldig mye frem til nå, så med de nye innspillingene hadde vi lyst til å fange hele bandet som en enhet i innspillingen. Konseptet var å tidfeste innspillingen litt mere, å kunne høre på det senere og bli sendt tilbake til da du la ned akkurat det sporet. Trikset var å få fylt opp rommet med mye lyd, og akkurat det er jo Michael Ilbert veldig flink med. Så vi brukte PA og hele pakka. Mest mulig overhøring. Trenger du romklang får du der og da fra rommet du spiller inn i. Så det har vært mindre av pålegg enn før.

– En av de tre nye låtene, "Karma boomerang", er mer uptempo og har et mer spekka lydbilde?
– P: Ja, de nye låtene er litt uvanlig uptempo til å være oss, kanskje. Men akkurat "Karma boomerang" er fullstendig en påleggslåt, hehe! Der er det trommer først, også bygger vi opp bit for bit. Den var såpass nyskrevet og fersk at nesten ingen hadde hørt den ennå, så den ble spilt inn helt på tampen.

– Hva slags utstyr jobbet dere med i Loho?
– P: Vi brukte det gamle Neve-miksebordet de har der ganske mye, det er veldig fin lyd i det. Også brukte vi en del Telefunken og noen pre-amp'er av Ampex, de pleide å være koblet til analoge båndspillerene, så man kunne ta opp mikrofoner rett til tape. Sånne ting. Men Lauren var veldig klar på at det ikke skulle høres for retro ut, det burde ha et litt moderne preg også.
– L: Ja, og det var så utrolig gøy å ta opp i Loho! Jeg fikk spilt masse gitar og det føltes ikke som jobbing i det hele tatt. Men da vi tok med opptakene tilbake til studioet vårt og virkelig lyttet til det, skjønte vi at vi burde legge til litt her og der, og hele greia ble litt mer komplisert enn vi først hadde håpet. Vi trodde alt var i boks allerede, og det kunne...

Dette er kun et lite utdrag - klikk her for å lese resten av intervjuet på websidene til Musikkpraksis.