SPIRITUALIZED

Intervju av Per Christian Frankplads for Mute, februar 2002:

Jason Pierce er hovedmannen i Spiritualized, og var også grunnlegger og hovedmann i Spacemen 3. Hvis du ikke har hørt om noen av disse, er sjansen stor for at du ikke er særlig interessert i indiemusikk eller avansert rock. Men for å omskrive en av fjellvett-reglene - det er aldri for sent å begynne.

Spiritualized hadde i slutten av februar en laaang konsert på Rockefeller i Oslo, og selv om det ikke var utsolgt var det en meget god stemning blant de fremmøtte. Tidligere på dagen møtte vi vår mann i en hotellsuite, og han viste seg å være så høflig og utadvendt som bare briter kan være.

Jason er enkelt kledd, faktisk i de samme klærne han kommer til å ha seg under konserten senere på kvelden, og om han har dyttet i seg uhorvelige mengder psykedelisk dop tidligere i livet sitt er det vanskelig å se noe til det nå. Svarene hans røper et skarpt og årvåkent sinn, og han snakker mykt og litt lavt, som om han selv skulle være like sart som musikken han lager kan være. Det eneste rockestjerne-trekket han kan fremvise er et bustete og uryddig hår.

Turnéen er delvis fremkommet på grunn av Spiritualizeds seneste album "Let it come down", som kom ut i september i fjor og påkalte de sedvanlige panegyriske anmeldelsene fra en stort sett samlet musikkpresse. Ikke noe gospelkor denne gangen som på "Ladies and gentlemen we're floating in space", men derimot et fullt symfoniorkester på mange av sporene, og en mye større følelse av skrevne noter enn på tidligere Spiritualized-album. Det har ikke solgt overvettes mye ennå, men uansett bryr ikke Jason seg om slikt ("salgslister reflekterer hvor effektive plateselskapene er").

- Hvor lang tid brukte du på denne platen?
- Selve studio-opptakene i Abbey Road tok ca. tre-fire uker og litt tid etter det på å mikse ned, men jeg brukte over et år før det på å skrive alle stemmene for orkesteret. På det meste hadde vi 140 spor med lyd som skulle mikses ned.

- Og hvordan er det å oversette låter fra et album med et helt orkester til et sceneoppsett med åtte på scenen?
- Veldig spennende. Folk sier at vi må "skalere ned konseptet", men det er helt motsatt. Med færre instrumenter får hvert instrument større plass i hver låt, så på en måte skalerer vi det opp, om noe. Vi fokuserer bedre. Målet er å få til den følelsen som jeg får av bra musikk, musikk som er mer enn lyd og får nakkehårene til å reise seg. Det er alltid målet med musikken vi gjør. Vi prøver å få til noe som er elektrisk, og bruker det som grunnlag videre. Det som er tingen med god musikk er at den aldri forblir statisk, og når du spiller live handler det ikke om å få til en eksakt kopi av plata, men å ta det et annet sted.

JEG VAR UNG OG TRENGTE PENGENE
Jason drikker enda en kopp te, mens jeg lurer på om han kan si noe om sitt musikalske liv så langt.
- Jeg tror at det vi gjør nå er fortsatt veldig rotfestet i den musikken jeg hørte på da vi gjorde den første Spacemen 3-plata, og det har hele tiden handlet om de samme tingene og følelsene i musikken, og å prøve og ta det videre med hver innspilling. Noen sa til meg her om dagen at han syntes platene våre hørtes ganske like ut, at de hadde en slags felles følelse som ikke nødvendigvis har noe med hvor mye arbeid jeg har lagt ned for å lage dem forskjellige fra hverandre.

- Er du enig med ham? Synes du platene kan høres "like" ut?
- Med hver nye plate unngår jeg alltid å trå vannet. Det er ikke sånn at vi sier "de og de tingene funka bra på den forrige plata, så la oss gjøre det igjen". Jeg vil langt bort fra den tankegangen, og jeg vil heller bruke år på å finne ut noe om et område jeg er helt ukjent med.

- Så alt handler om å ikke gjenta seg selv?
- Ja, nettopp. Så mange mennesker stoler på det de vet, men jeg får min tilfredsstillelse av å gjøre ting jeg aldri har prøvd før. Derfor synes jeg det er litt useriøst når band og artister starter med noe helt nytt. "Nå skal vi lage dansemusikk" eller "nå skal vi prøve ut en helt ny retning", jeg synes sånne radikale forandringer gjør musikken de spilte før ugyldig på en måte. Hvis de liker den musikken de plutselig prøver seg på, hvorfor har de ikke gjort noe sånt før? Det virker alltid som om de endringene kommer av kommersielle årsaker, fordi det de hopper på er en trend akkurat da.

ALLTID TID TIL EN SOM BRUKER STERILAN
Mange vil sammenligne Jasons perfeksjonisme med den f.eks Stanley Kubrick kunne utvise, og selv sier han at til dags dato kan han ikke kan finne en eneste ting å utsette på noen av platene han har laget, hverken med Spacemen 3 eller Spiritualized.
- De ble laget for å være komplette og fullstendige, og jeg har alltid tillatt meg selv å bruke så mye tid og energi som kreves for å få laget musikken på hver plate akkurat slik jeg vil ha den. Og jeg tror mange ikke gir seg selv den tiden, og gir ut plater de ikke er helt fornøyde med. Så bandet sier når de slipper den neste plata at "denne innspillingen er vi mer fornøyd med", at de hadde bedre produsent, bedre låter eller hva som helst. Så med mange artister blir du på en måte bedt om å betale for å være med på deres læringsprosess.

- Men du tar deg tid, og plateselskapet godtar det?
- Ja, selvfølgelig. For eksempel lot jeg dem høre "Let it come down" først etter at albumet var ferdig, og jeg er helt fornøyd med dem. De hjelper oss når vi trenger det og holder seg helt utenfor ellers.

Mange artister som har gitt fire album er ofte lette å kjenne igjen og har kanskje begynt å gjenta seg selv. Jason og Spiritualized er veldig opptatt av dette ikke skal skje dem, og han samarbeider tett med drum'n'bass-duoen Spring Heel Jack, som i fjor ga ut albumet "Masses", hvor de med hjelp av amerikanske jazzmusikere improviserte frem en slags frijazz-versjon av drum'n'bass, langt i fra deres kjente andrealbum fra 1996, "68 million shades".
- Veldig mye ble gjort i deres studio. John er med i bandet og Ashley er ofte med og DJer. I forrige uke spilte de inn den andre delen av deres "Masses"-album, og nå valgte de ut mange europeiske musikere for den nye platen, og inviterte meg til å spille gitar, som var en utrolig ære for meg. Å komme til studio og få spille med folk som Evan Parker og Kenny Wheeler...det var ekstremt inspirerende, og i løpet av to dager spilte vi inn veldig mye fantastisk musikk.

- Spring Heel Jack pleide jo å produsere mer "vanlig" drum'n'bass før, hva synes du om deres impro-versjon av musikken nå?
- Jeg vet i hvert fall ikke om det kan kalles drum'n'bass, for jeg synes d'n'b har blitt ganske formelaktig, på samme måte som all annen musikk er det, egentlig. Man kan lage noe musikk, f.eks drum'n'bass, uten egentlig å legge til noe nytt i det hele tatt - trance, hip hop, rock'n'roll, mye av det er bare beats, tall, strukturer og effekter. Til og med Spiritualized.

TO PLUSS TO ER FIRE
- Så hvordan jobber du for å unngå at Spiritualized blir formelaktig?
- Vel, på denne plata prøvde jeg å skrive ned detaljerte arrangementer, litt fordi jeg alltid har vært sterkt beveget av Gil Evans og hans opptak med Ray Charles. Og jeg så litt på hvordan jazz og klassisk har utviklet seg, hvor alt dreier seg om det harmoniske og at det du hører er et spilt instrument, hvor forandringene kommer i det musikalske og hvilke noter som blir spilt. Ikke om hvilke effekter du har på gitaren, eller om hvilken klang du bruker på skarptrommen. Så jeg prøvde å legge vekk en del av lydbildet vi hadde på den forrige plata, og konsentrere meg mer om det rent harmoniske.

Jason har med sitt arbeid i Spacemen 3 og Spiritualized ofte blitt beskyldt for å lage "konseptalbum". Jeg lurer på om han synes at hvert album han har gjort har vært en slags reise mot noe, eller en slags epoke som på en måte tar slutt hver gang han er ferdig med et album?
- Kanskje, men ikke så uttrykt. Det er så mange variasjoner og idéer i hver plate at hver av dem er universelle i seg selv. Hvis det er noe konsept handler det mer om at jeg på hver plate prøver meg på nye områder, nye lyder eller nye idéer for musikerene...men jeg vil ikke si at det er én stor idé eller én spesiell tanke bak hvert av albumene vi har gjort.

- Tidligere har du fortalt at du alltid har vært inspirert av blues, gjelder det også for "Let it come down"?
- Ja, det er fortsatt der. Rock'n'roll, spirituals, roots, R&B, veldig mye av det kommer jo fra blues, det bare kommer frem på forskjellige måter til forskjellige tider. Noen i USA ble bedt om å beskrive Spiritualized med tre ord; "Stooges for flyplasser", som jeg syntes var SÅ kult.

TRE AKKORDER HOLDER
Vår mann har sagt i mange intervjuer før at han begynte utstyrt med noen få Stooges- og Cramps-skiver.
- Hvis det er én ting du lærer av de platene er det hvor enkelt det er å lage musikk, at det ikke handler om å ha et stort talent eller øve seg i hjel på gitaren i fire år. Og jeg tror at f.eks med band som The White Stripes og andre som er på vei opp, kommer den musikken til å bli større igjen. Det handler om å plukke opp en gitar og lage støy, som punk og garage startet opp med å gjøre. Å spille, ikke for å vise hvor flink du er, bli suksessfull, bli likt, få reist eller tjene penger, men bare for å ha det gøy.

- Helt til slutt: har du blitt spurt om å skrive filmmusikk?
- Ja, noe. Men Spiritualized er fulltid, så jeg har aldri sagt ja. Platene er på en måte midlene for å oppnå hensikten, som er å spille live, så enten skriver jeg musikk, spiller live eller er i studio, det blir ikke tid til noe annet.