TEEBEE:
Tromme, bass og litt kungfu

Intervju av Per Christian Frankplads for Mute, mars 2002:

I Bergen bor Torgeir "TeeBee" Byrknes. Ikke kjent for så mange i Norge, men i drum'n'bass-miljøer over hele verden er han antageligvis en av verdens 20 mest profilerte DJer og produsenter. Han kan se tilbake på 70-80 utgivelser på et tosifret antall plateselskaper, en mottatt pris for "Best International Producer of the Year 2000" i Knowledge Drum & Bass Awards (i tillegg til en nominasjon til samme pris i år), en DJ-karriere som har tatt ham fra Japan til USA - og ennå er han bare 25 år.

Nå er det heldigvis ennå slik at norske musikere og produsenter stort sett får gå i fred for fans på gata, uansett hvilken by de bor i. I Tromsø går det langt mellom hver gang Geir Jenssen blir bedt om autografer fra ambient-nerder, i Oslo blir ikke Rune Lindbæk plaget til døde av chilla småpiker, i Kristiansand går Jan Bang og får drive på med sitt plateselskap PanM i fred, i Trondheim må Stargate ty til flashy Lambourghini-biler for å få oppmerksomhet, og i Bergen er det ingen som snur seg etter Torgeir og hvisker. Vi er vel ganske avslappede sånn sett, vi nordmenn.

Jeg møter Torgeir en helt vanlig grå og regntung mandag midt i sentrum av Bergen, og bruker omtrent to minutter til en relativt liten, men lys og koselig leilighet han deler med kjæresten sin gjennom mange år. Man kan se at noen har brukt en del penger på TV, surroundanlegg, PlayStation 2 og andre multimedia-ting, kanskje ikke så overraskende for en utstyrsfrik som Torgeir er. Han innrømmer at han er avhengig av hjemlig komfort, spiser mye ute på restauranter og kan lett komme i skade for å bruke en sykepleiers utbetalte månedslønn på f.eks nye PlayStation 2-spill. Det kan se ut som om drum'n'bass (heretter kalt d'n'b) kan være et vel betalt levebrød når man er i eliten.

Torgeir har også fått mye kritikk for å være litt for frittalende. Noen vil kalle ham breial, og andre har stemplet ham som en "arrogant snobb". Han skjønner hvorfor han har fått rykte på seg, men bryr seg egentlig ikke om det. Spesielt siden han selger veldig få plater i Norge, men desto fler til d'n'b-fans og -DJer over hele verden. Han står bak plateselskapet Subtitles, gir ut tolvtommere og album på det lille, men høyst anerkjente Certificate 18, og har definitivt flest DJ-jobber utenfor gamle Norig, f.eks USA, Frankrike og London.

- Hva tror du er grunnen til at du ikke er så veldig kjent i Norge, utover at d'n'b-miljøet er veldig lite?
- En grunn er nok at jeg aldri går ut på utesteder eller caféer. Jeg har en helt lukket vennekrets av veldig få mennesker, og i tillegg er jeg veldig samfunnskritisk og sær, kan man kanskje si. Jeg setter veldig pris på mitt levesett og mine verdier, som betyr veldig mye for meg. Og det er kanskje litt trangsynt å ikke kunne menge meg med flere miljøer, men jeg blir dårlig, rett og slett hissig. Så jeg blir veldig lite sett, stort sett, og det trives jeg med.

Det første Torgeir gjorde da vi kom inn var å sette på MTV Nordic, som et slags soundtrack til intervjuet. Nå viser de boybandet N'Syncs "Gone".

- Det var ikke den BT produserte?
- Neida, det var "Pop". (Synger noen strofer.)

- Så du følger med?
- Ja visst, du vet, jeg har jo andre planer enn å selge 20.000 ex resten av livet. Man blir eldre, og begynner å like andre ting som var uaktuelt å lytte til før. Jeg gjorde den største feilen i hele mitt liv i 1994, da jeg hev alle platene mine på sjøen. Alle platene jeg hadde kjøpt til da, hip hop, elektro, techno, house, you name it. Alt røk på havet. Meg og Kjetil. Alle røttene våre, bare fordi vi tenkte at drum'n'bass var det eneste som gjaldt heretter. Det var ille.

- Dere tenkte ikke på å gi det bort til noen, i det minste?
- Nei, det var uaktuelt. Vi kjedet oss.

Kjetil er K. Eller Polar. Kjetil Dale Sagstad har hengt og laget musikk sammen med Torgeir i mange år, men bor nå i San Francisco, hvor han fortsatt produserer og gir ut på engelske Certificate 18. Han, Torgeir og to-tre andre var med på å starte opp en scene for d'n'b i Bergen, eller rettere sagt jungle, som musikken stort sett ble kalt frem til midten av 90-tallet. Torgeir husker det siste ravet han og kameratene hans var med på å arrangere:
- Ah, det var natt til 17. mai i enten 95-96. Da jobbet vi ræva av oss i flere dager bare for å komme i null, og bar enorme høyttalere fem etasjer opp til Kulturhuset. Et klassisk øyeblikk på den festen var da en kamerat av meg spilte så høyt at det tok fyr i basselementet på den ene monitoren. Vi brukte brannslokningsapparat og spilte videre. Men etter det fant vi ut at "dette holder", vi orket ikke mer. Så da var det stille på jungle/d'n'b-fronten i Bergen i to år.

- Var dere de eneste som holdt på, altså? Ingen som fortsatte å arrangere fester etter det?
- Du vet, Bergen har alltid vært skranglehouse-hovedstaden i Norge, så det var vel det som tok over litt. Bunker med resirkulerte discoloops og skjeve 4/4 beats...det klarer jeg ikke, da skamspyr jeg i platebagen min, rett og slett.

Dagen etter intervjuet var det egentlig meningen at Torgeir skulle dra på en omfattende USA-turné.
- Hvor skal du dra?
- Å, overalt. Jeg har 13 DJ-jobber på 16 dager, som er sånn det pleier å være når jeg drar til USA, jeg gjør heller masse jobber når jeg er der enn å reise over for en kveld i måneden. Men så har manageren min der borte borte rotet til alt, så jeg sparket henne på flekken. Så jeg lurer på om jeg skal ta fri hele januar og bli hjemme. Jeg trenger litt fri allikevel. Men planen var å begynne i Chicago og så dra videre mot f.eks Hawaii...

- Er det noen scene der?
- Jada, det er en scene overalt hvor du kommer i hele verden, og det tror jeg er Internett sin skyld. Jeg merker stor forskjell fra 93/94, at Internett har eksplodert. Så du ender opp med å få mail fra Sri Lanka, Egypt, Elfenbenskysten...i begynnelsen tenkte jeg "d'n'b i Egypt liksom", men nå hører man på all musikk overalt.

På MTV kommer Janet Jacksons "Son of a gun" på, i en P. Diddys-remiks.
- Hva faan er det Puffy gjør der? Han skal bare holde KJEFT! Originalen er jo dødfet, men det greiene her...med en gang jeg ser Puffy på skjermen må jeg bare trykke mute. Han suger så jævlig.

- Det triste er jo at han var flink en gang.
- Ja, men han er jo produsent, han burde ha holdt seg til det, ikke begynt med rapping. Eller dansing. Han kan hverken sykle, for å si det sånn. Selv om han tjener godt med penger, er det noe alvorlig galt med deg når du skifter navn til fra Puff Daddy til P. Diddy. Visstnok forandret han fordi han var nykonvertert kristen da han vant rettssaken.

- Plutselig ny målgruppe, kanskje.
- Ja, han varmet jo opp for Britney Spears på siste halvdel av USA-turnéen hennes. Sellout! (Ler ironisk.)

SELGE UT?
Det nærmeste Torgeir kommer "sellout" er å ha remikset R&B-prinsessen Brandy på låta "You don't know me", men selv da var det harde d'n'b-beats som gjaldt. Men bortsett fra R&B-remikser pleier ikke Torgeir å jobbe med "intro-vers-refreng-vers-refreng-bro-refreng-utro"-formelen som stort sett gjelder i popmusikk.

- Hva vil du si til de som mener det ikke finnes "låter" i d'n'b?
- De fleste skjønner ikke at det har med å gjøre at sjangeren kommer fra London, og i London er det KUN basslinjer og beats som gjelder, det er det eneste det dreier seg om. Greia er at på mange d'n'b- og hip hop-klubber er det fortsatt at du har en DJ som spiller plater som en eller annen MC skal bable over, og MC'er holder faan ikke kjeft. De skal jo preike på absolutt alt! Hvis det er tre MCer på scenen holder den ene på til han ikke har pust igjen, også overtar en annen. Det er så slitsomt, jeg hater MC'er.

- Jeg trodde mye av MC-kulturen døde med jungle?
- Nei nei, de holder på. Småguttene går rundt og kan trademark-rhymesene til de største MCene og sånt. OK, det er vel litt mindre nå for tiden, men det er fortsatt for gale. Uansett, nesten alle lablene er London-baserte, så hvis du har en heavy oppspeeda breakbeat og masse bass, så selger du uansett. Det er det de vil ha. Og selv om klubbkulturen i Norge har gått i retning av ENTEN kredible små klubber ELLER gigantiske kommersarrangementer har raves aldri tapt seg i England, og det er ofte der du finner de gamle jungle-heltene som var med på å skape sjangeren, f.eks Nicky Finn, Hype, Nicky Blackmarket, alle de gamle folka som nekter å dø. Og de DJ'ene der er vant til MC-kjøret og den kulturen, de skal liksom bare spille bakgrunnsskivene mens DJen gjør resten.

- Men du liker altså ikke MCing hvis du DJ'er?
- Nei, jeg bare drar ut mikrofon-pluggen hvis jeg får nok av MCen. Hehe! Det var en episode i Los Angeles med en fyr som var i hvert fall fire ganger så stor som meg som skulle drepe meg fordi jeg hadde koblet han ut. Men det finnes jo noen MCer som er veldig OK, og vet når de skal holde kjeft. For noen ganger faller jo stemningen littegrann, og da skal det bare et par ord til for å hype publikum igjen...så en balanse er jeg definitivt for.

- Jeg har hørt at du var litt av en MC selv...hehe.
- Haha! Altså, da vi drev på i Norge var det jo ikke noen MCer. De som prøvde seg sugde, f.eks meg selv og andre kamerater da vi arrangerte raves. Vi DJ'et et sett, og så MC'et vi på det neste, sto litt i døra, litt bak baren...vi var altmuligmenn! Hehe!

Siden dengang har det rent mye vann i d'n'b-elven på både godt og vondt, og det er i dag vanskelig å snakke om "drum'n'bass" som kun én type musikk. Torgeir er enig:
- Ja, det er splittet opp i en masse småsjangere nå. F.eks de litt pene og hyggelige tingene Bukem og sånne fortsatt holder på med, det er sånn som jentene liker. Så har du den klassiske ragga-influerte jungle-musikken som noen aldri kom ut av, og det er litt trist, for det er mange dyktige produsenter der. Og så har du de veldig harde tingene f.eks Trace og Bad Company holder på med, som for mange blir litt for ille og hardt, nesten også for meg. Pluss sikkert flere sjangere!

WORLD WIDE WEB MINUS NORGE
Under research-arbeidet til dette intervjuet fant jeg en del anmeldelser og intervjuer med Torgeir, men de aller fleste kom fra enten engelske eller amerikanske nettsteder. Er det noen grunn til at Torgeir har gitt så få intervjuer i Norge, rent bortsett fra at at han kanskje ikke er så kjent her?
- Når det gjelder norske journalister har jeg på en måte prøvd og feilet litt, og funnet de tre personene jeg gir intervjuer til, og resten sier jeg bare konsekvent nei til, fordi de vrenger og vrir på alt jeg sier. De har ikke peiling! De skriver drum'n'bass med "base" i stedet for "bass", og det eneste de er interessert i er hvor mye penger jeg tjener, og hvordan det er å spille for A-kjendiser på VIP-fester...det er ikke det det dreier seg om i det hele tatt. Favorittspørsmålet mitt er "hvor mye er det meste du har tjent på en spillejobb?"

- OK, hvor lite er det minste du har tjent på en spillejobb?
- Jeg har spilt gratis mange ganger! Vi arrangerte jo fester selv, og da sto jeg i døra, gjorde dekoen, spilte plater og MCet.

- Hvis du får det spørsmålet igjen kan du si til journalisten at "det har ikke du noe med, men hvor mye er det meste du har tjent på et intervju?"
- (Ler.) God idé!

- Eller du kan si at "det kan du få vite HVIS du gir meg 10.000 kroner", sånn Se & Hør-innstilling.
- Money talks, baby! Men i England, der har de jo i hvert fall rendyrka musikkjournalister med et visst nivå, og det er jo fler labelsjefer som skriver, f.eks Paul Arnold fra Certificate 18 skriver jo breakbeat og drum'n'bass-anmeldelser i Ministry, og J Majik gjør noe for Muzik. Det er jo ganske viktig at det sitter folk der som forstår musikken, ikke popjournalister.

- Du kunne kanskje skrevet noe du også?
- Jeg ville slaktet alt! Cluet er at jeg liker ingenting, i hvert fall ikke drum'n'bass...jeg liker kanskje en av femti skiver.

Håpefulle, men dårlige debutanter kan m.a.o. være glad for at Mute ikke har ansatt Torgeir som musikkanmelder. I sannhetens navn skal dog det sies at han er like nådeløs mot seg selv og sine egne prestasjoner. F.eks når jeg prøver å gi ham skryt for hans fem-timers DJ-sett i romjulen:
- Det settet på Blå var SÅ dårlig! Jeg var syk, headsettet gikk til helvete, og miksingen min var bare helt elendig.

- Jaha? Det hørtes veldig bra ut for oss som hørte på?
- Nei, det var helt ræva, flere av overgangene gikk rett til helvete.

- OK, for drum'n'bass-folk har vel en viss stolthet på at presentasjonen skal være uklanderlig?
- Ja, man skal mikse inn noe, og etter at man har sluppet platen man mikser inn og begge skivene går i beat, da skal man ikke røre pitchcontrolleren. Man skal kunne gå på do i fem minutter, og når du kommer tilbake skal begge platene fortsatt gå helt synkront i takt, ikke noe tull.

- Var det bare meg, eller spilte du veldig harde plater den kvelden?
- Hehe...neida, det var ganske hardt. Jeg så feil på klokken, og trodde klokken var en time mer enn den var, så jeg begynte vel ganske tøft, og da var det bare en vei derfra, nemlig mer og mer brutalt. Men sånn generelt...altså, av og til, og spesielt når jeg DJer veldig lange sett, blir det så gale at jeg må ty til mye hardere skiver enn jeg ellers ville turt å spille. Og jeg har kanskje fått et litt rykte på meg for å spille veldig hardt og brutalt, så det har av og til kommet folk fra speedmetal-miljøet opp til meg etter en DJ-jobb og gratulert meg med å være technoens svar på de verste speedmetal-bandene. Når jeg har spilt ting som det rett og slett ikke går an å spille på trommer, med masse syk trommeprogrammering, da står de der og headbanger med de svarte klærne sine og stjerner i øynene, hehe.

I d'n'b - som i alle genre innen dansemusikk - kommer det ut ekstremt mange utgivelser hver uke, og for menigmann med et liv ellers er det helt umulig å holde rede på alt sammen. Hva synes Torgeir som DJ om at det kommer så mange d'n'b-singler på så mange labler?
- Altså, hvis ikke det hadde vært en jevn strøm av utgivelser, hadde jo sjangeren tørket inn. Sånne som meg må jo ha ny musikk å spille hele tiden. Man går jo lei, selvsagt, men det er bedre enn om det hadde kommet for lite. Men det er faktisk for mange som gir ut ting nå for tiden, og det er rett og slett jævlig mye drit. F.eks fikk jeg noen nye tolvtommere her om dagen av de som liksom skal være "the next generation" i d'n'b, f.eks Sonic & Silver, Marcus Intellex og den gjengen der, og det var så dårlig at det overhodet ikke går an å spille det.

- Jeg vedder på at du ringte gutta sjæl og slang dritt til dem på telefonen?
- Haha! Nei, men jeg snakket med distributøren av de plateselskapene, og han skjønte ingenting, han synes de platene var skikkelig bra han. Men det er vel kanskje sånn at når man jobber mye med musikk som jeg gjør blir man nokså kynisk og glemmer veldig mye av gleden, det som fikk deg til å hyle av glede når du hørte et lite riff som eksploderte. Jeg hører veldig ofte bare tall og numre, og blir kanskje imponert over måten de klarte å vrenge filtrene her og der. Det er ganske trist. Jeg har en kamerat som har omtrent all elektronisk musikk som utgis på CD, og han ELSKER virkelig musikk, han lever for det. Han sa til meg her om dagen at han kunne tenke seg å kanskje lage litt musikk selv, og jeg sa "ikke gjør det, du kommer bare til å ødelegge for deg selv, du har det fint som du har det". Man blir så snever, og liker nesten ingenting til slutt.

- Men hvis du er klar over at du er snever kan du kanskje gjøre noe med det?
- Ja, jeg prøver og prøver, men får det ikke til! (Ler.)

...OG BLI ET VAKKERT LIK
I løpet av fire dagers opphold i Bergen fikk jeg hele tiden høre om hvor hardt de og de folkene jobbet, og de navnene som kom opp mest var ikke uventet Mikal Tellé, Thomas "DJ Urb" Paulsen, Röyksopp og Torgeir, som er enig i at han er overarbeidet:
- Jeg har nok jobbet for hardt ganske lenge. Men du blir vant til det. Og så glemmer du de små tingene som gjør at livskvaliteten din er noenlunde anstendig, og setter fokus på helt feil ting. Man bare jobber og jobber fordi man i hodet har et mål man vil nå, også har man kanskje nådd målet for lenge siden uten å se det, man bare fortsetter fordi det er rutinen. Det har egentlig vært sånn med meg siden 95. Men hvis jeg tar meg tre dager fri, da blir jeg gal. Da ender det med at jeg ser tre kinoer på rad, jeg klarer ikke å bare sitte her og slappe av med å drikke kakao og se på TV. Da blir det enten Playstation eller noe annet aktivt.

- Du er glad i Playstation 2, har jeg hørt?
- Javisst! Jeg kjøpte vel spill for 12.000 siste måneden. Problemet er bare at jeg spiller noen og så mister jeg interessen kjempefort. Men jeg har digget dataspill helt siden jeg var knøttliten, og kommer sikkert til å digge det like mye når jeg er 60.

- Lager du mye musikk når du har fri fra DJ'ingen?
- Ja, jeg prøver i hvert fall. Før har jeg hatt utstyret her i leiligheten, men i det siste har jeg hatt det i underetasjen til foreldrene mine, som bor litt utenfor Bergen, på Fana. Hvis ikke de er hjemme kan jeg bare gi full pupp, og hvis jeg jobber der om natten sover de bare med ørepropper begge to. Og det er vel mest på nettene jeg jobber best, for da er det ingen som forstyrrer, ingen telefoner og sånt, så det er alltid da jeg kommer opp med de beste idéene.

- I likhet med mange andre musikere, visstnok.
- Ja. Jeg har lekt litt med tanken på 9-5, hvor man liksom "går i studio" på dagen og gjør et sånt kontortid-prosjekt ut av det, men jeg har ennå til gode å se om det fungerer. Men jeg har tenkt til å prøve det, for jeg merker at døgnrytmen sklir ut...jeg mener, jeg står opp ved syv-tiden om kvelden og legger meg kl. ett på ettermiddagen, og det blir man jo depressiv av til slutt, siden det blir så lite dagslys.

- Men du får jobbet med musikk om natten, det blir ikke bare dilling og Playstation-spilling?
- Javisst, massevis. Kreativt funker det kjempebra, men det er kanskje ikke så bra for kjæresten min, hun jobber jo på dagen.

På MTV kommer Röyksopps "Poor Leno" på, og vi begynner å snakke om Torgeir har laget noe musikk som kan pushes på mainstream-publikummet, og kanskje bli en liten "media-darling" som Röyksopp. Han tar frem en en CD med en del uutgitte spor og lar surroundanlegget sitt jobbe hardt, og jeg hører faktisk at musikken er mikset i surround, med lyder som flyr bak meg fra høyre til venstre og andre gøye ting. En av låtene er typisk Berlin-dub á la Rhythm & Sound og mangler bare noe toasting, en annen er mer techhouse og en tredje er en vokallåt, med knallharde beats og en sensuell kvinnelig R&B-vokal på. Når jeg spør Torgeir om hvem som synger vil han ikke svare og sier at det er en hemmelighet så langt. Felles for alle låtene er at selv om det ikke er d'n'b-beats, har de det typiske TeeBee-soundet over seg, sfæriske samples og lyder og en hyperdetaljert produksjon.
- Det er veldig viktig for meg, at lydbildet blir veldig vidt. Jeg prøver av og til å gjøre det skikkelig tørt, men jeg bare klarer det ikke. Jeg må ha på noe cinematisk, noe THX. Artister som Brian Eno, Photek, St. Germain, William Orbit, Miles Davis, Pink Floyd, Orb, Black Dog/Plaid, Boards of Canada, Warp-ting...de lager musikk jeg liker.

- Det motsatte av 2-step, liksom?
- Uærgh, jeg hater 2-step. Det er anti-Christ. 2-step skal jo liksom være litt retro, men jeg synes de gjør det på en så elendig måte. Folk tror 2-step og d'n'b går hånd i hånd, men det er helt feil, vi hater virkelig 2-step. De stjal grunnelementene fra jungle: basslinje og enkelttrommene fra breakbeat, gjorde det enda mer cheesy enn jungle noensinne var, senket tempoet til 1992-nivå og kalte det 2-step garage. Og plutselig selger de 70.000 eksemplarer bare fordi det er hype, liksom. Skarptrommen høres ut som en blikkboks, produksjonene er stort sett råtne og skranglete...de ødelegger det som d'n'b har brukt årevis på å bygge opp. Og i tillegg har de fått alle smågangsterne og all cracken i tillegg. Det er kanskje bra, alle de mest shady elementene i d'n'b har hoppet over på 2-step. Så nå er jo den scenen på vei ned, hehe! (Ler.)

- Men det er jo noen bra låter der, da. MJ Coles "Sincere" og sånt?
- Ja, og han er jo en av de som faktisk kan det. Men Wookie-skiva synes jeg var mektig oppskrytt. Så man kan kanskje ikke si at "2-step suger", siden det sikkert finnes bra låter i f.eks country & western også, men jeg har jo ikke hørt det, så det vet jeg ikke.

- Vil du si at i forhold til det du sa nettopp, så er Bergen d'n'b og Oslo 2-step - Bergen er jo ren og pen og ganske hvit, liksom?
- Ja, Bergen er veldig hvit, Oslo er...altså, jeg liker jo ikke Oslo. Jeg fikser en dag eller to, men det er alt. Oslo er liksom et eget land i Norge, med egne regler. Forrige gang jeg kom ut av Oslo S tenkte jeg at "nå kommer jeg til å se mer enn 19 par Buffalo"-sko, og det gjorde jeg.

- Har du tenkt på å lage musikk til film?
- Jeg synes ikke jeg gjør annet, jeg. Masse lydbilder og swoosher og sånt. Men jeg har en låt i en ny mangafilm, "Return of the overfiend". Også hadde det vært så kult å få med en låten mine i "Matrix 2" eller 3.

- Angående det, får du trent noe kung fu for tiden?
- Uff nei, ikke prat engang. Jeg har ikke fått trent på kjempelenge, musikken tok liksom litt for mye overhånd. Det var det jeg snakket om tidligere om livskvalitet og om de tingene som forbedrer den, og jeg har mye mindre overskudd nå som jeg ikke har trent på en stund. Men det står på planen for 2002, definitivt.

- Og hvordan er det forøvrig å ikke ha mobil?
- Vidunderlig, sier kjæresten min. Hadde jeg hatt mobil hadde vi aldri fått fred. Det var noe galt med telefonen min hjemme i helgen, og på søndag fikk min far 30 telefoner. Og det burde ikke være så mange som har nummeret deres, men tydeligvis er det noen.

KLÆR OG PENGER SKAPER MANNEN
Torgeir har altså reist mye og vært på de mest forskjellige steder, som f.eks Miami Music Convention, hvor hele dansemusikk-eliten samles for å diskutere "quo vadis". Samtidig kan messer som denne være et viktig sted for å møtes og utveksle kontakter. Eller ikke:
- Under Miami-messa spilte Reinforcement-crewet på en cafe, hvor Paul Oakenfold kom inn og skulle spise. Etter en stund gikk en av hans crewet gikk bort til DJene og spurte om de kunne spille litt lavere, fordi han synes det var for høyt! Altså, man gjør bare ikke sånn mot de som oppfant d'n'b, da er du ganske blåst i hodet.

Men det skal ikke stikkes under en stol at i USA er det meste big business hvor pengene bestemmer, også i d'n'b-scenen. Eksakt hvor mye en høyt profilert DJ kan få for å spille et DJ-sett á halvannen time skal vi ikke røpe her, men i følge Torgeir kan en typisk helg i USA bestå av tre DJ-sett i løpet av hver kveld på tre forskjellige klubber, og etter en slik helg kan han sitte igjen med et femsifret dollarbeløp når han kommer hjem til Norge. Og med mye penger kommer ofte dop og damer.

Torgeir har gjennom jobbing og reising fått kontakter og venner i de rareste miljøer, og ble f.eks invitert på en Playboy-fest i L.A. og en Hustler-fest hvor pornostjernen Kobe Tai ble "gangbanget" i et hjørne. Torgeir stilte seg ikke i køen, men han husker da han feiret 25-årsdagen i Las Vegas med en gjeng venner, som også er strippere, og tenkte plutselig at "Å i helvete! Ka gjør fire nakne damer på rommet mitt!"

Torgeir snakker mye om at han ser etter nye utfordringer, og nevner R&B som et hovedområde:
- Jeg har alltid sett langt forover, kanskje lengre enn jeg er klar over selv. Jeg har alltid den neste planen klar før jeg er ferdig med den jeg holder på med, og businessmannen i meg ser vel at R&B går litt hånd i hånd med hip hop, som jo er en mainstream-kultur over hele verden nå. Så der kan jeg kanskje komme meg inn. siden jeg er så utrolig heldig at jeg kjenner noen svært sentrale folk på Atlantic som jeg kan gå direkte til med ting. Men hvis det ikke går prøver jeg bare en gang til, og en gang til...jeg gir meg aldri. Det var sånn jeg kom meg inn i London. Og jeg vet det funker, alle vet jo hvordan det er med en som bugger deg og maser om noe hele tiden, til slutt sjekker du ut det han har å komme med, bare for å få ham til å holde kjeft. Og hvis det da er bra, da har du jo på en måte en venn for livet.

- Men du er jo kritthvit, hvordan skal du kunne holde på med R&B?
- Hehe. Jeg er litt sånn vokal-hore, fordi de synger så jævlig bra, ikke sant. Og om de klarer å få til det samme live er jo den store testen, og da blir jeg dessverre ofte skuffet. Men noe av grunnen til at jeg er fascinert av hele R&B-scenen er vel at...altså, jeg tror at på lang sikt kommer jeg til å produsere sånne artister, men på en litt annen måte. Se på The Neptunes, de gjør jo alt mellom himmel og jord, i blant gir de ut dødssære tolvtommere som bare trykkes opp i 3000 eksemplarer, rett og slett fordi det er dødssært. Og de har jo en bakgrunn som engineers for f.eks Teddy Riley, og de har sikkert gjort masse store hits som det og aldri blitt kreditert eller fått penger for det. Men nå kan de gjøre hva de vil.

- Det kan vel strengt tatt du også i d'n'b?
- Ja, men det er litt derfor jeg vil inn i R&B ôg, fordi jeg hører veldig mye jeg liker - og veldig mye som i mine ører kunne vært gjort så mye annerledes og så mye bedre. Jeg vil forandre hele produksjonsmåten i R&B, men beholde grunnelementet og fylle igjen lydbildet. Jeg vil bygge låten på samme måte som jeg gjør med d'n'b, bruke stemmen ikke bare som hovedinstrumentet, men som et hvilket som helst instrument i lydbildet.

- Det er jo ikke akkurat sånn det er nå, nei.
- Nei, nå føler jeg at produksjonene er så strippede. Tar man vekk vokalen sitter man igjen med null og niks. Det er sikkert litt av meningen, men jeg synes det blir veldig...altså, hvis jeg gjør en vokallåt legger jeg like mye vekt på alle de andre lydene og instrumentene som jeg gjør på vokalen. Og spesielt i R&B blir det veldig mye glemt, at man har andre instrumenter til rådighet. Folk skryter Timbaland opp i skyene bare fordi han har produsert Aaliyah og sånt, og ja, mannen har en del gode idéer og kommer opp med noen geniale småting av og til til, men teknisk sett er det han gjør søppel.

- OK, så du disser Timbaland, hva synes du om Rodney "Darkchild" Jerkins? Han produserte jo mesteparten av Michael Jacksons siste.
- Han er helt sinnssykt flink. Alle slaktet ham da han produserte Spice Girls - har de hørt etter på produksjonen? Den er så tung at jeg blir helt sliten av å høre på, for det er så mye som skjer. Det samme med N'Sync og "Pop", som BT produserte, den er i 5.1 surround, mann! Fyyyy faan!! Du sitter og ser på videoen på MTV, også plutselig går det masse trommer bak deg og sweeper fra høyre til venstre bak deg, det er helt vilt! Hvis du skal teste surroundanlegget ditt, bruk den låta. Alt som går på MTV nå er i surround, forresten.

REMIKSING? NEI TAKK.
Når det gjelder remiksing er vår venn glad i å remikse andre ("fordi det tar meg tre-fire timer og er lettjente penger"), men er det greit at andre remikser TeeBee-spor?
- Nei. Ikke i det hele tatt. Kanskje Kjetil, fordi vi er kompiser, men jeg er ikke noe særlig glad i å la andre remikse meg. Nå har jeg remikset en god del andre artister sjøl, og kan forsåvidt hente inn remiksoppdrag fra de når jeg vil, men jeg tror ikke det kommer til å skje.

- ...altså at man "bytter" remikser på en måte? Jeg remikser deg, og du remikser meg?
- Ja, det er veldig mye av det innen bransjen. F.eks remikset jo jeg Nils Petter Molvær, og hvis jeg vil kan jeg få han til å legge ned noen trompetspor for meg hvis jeg trenger det. Det funker greit sånn.

- Du nevnte tidligere at du ikke akkurat digger skranglehouse - føler du at Bergenssoundet er identisk med den sjangeren?
- Nei, det har heldigvis forandret seg litt nå. Jeg hørte på den "Trøbbel"-skiva til Torske, og det var ikke så gale. Helt grei elektronika, liksom. Og Röyksopp er jo dritbra produsert, det er så tungt. F.eks "Poor Leno", hvor tung den er og så mange lag med lyd den har. De kunne laget fire låter ut av den, minst. Ikke bare er de kjernekarer, de lager dritbra musikk i tillegg. De har fortjent alt de har fått.

- Synes du det er rart at det ikke er flere enn de som har break'a på samme måten?
- Næh...de var jo utrolig heldige også, med at akkurat den type musikk ble populært i Europa også, det skal jo liksom være litt "arty" og "lounge" nå, sånne ord som jeg hater. Hehe. Faktisk er Röyksopp en av grunnene til at jeg bygger meg nytt studio. Jeg vet at jeg ikke kan låte sånn med det utstyret jeg har, så jeg må gjøre litt om på ting. Jeg er en svoren minimalist, og vil heller ha færre bokser som jeg vet jeg kan operere enn...altså, jeg har vært i studio hos folk som sitter på vegg etter vegg med utstyr og ikke får til en dritt. Mens jeg har bygget meg opp et arsenal med studioteknikker og måter å få til ting på som har kommet av at jeg ikke har hatt det aller feteste utstyret hele tiden.

- Så det blir et halvt års pause fra deg nå mens du bygger nytt studio og lærer deg det?
- Nei, er du gal. Jeg har masse liggende som skal ut, så folk kommer ikke til å merke noe. En singel hver sjette uke, og i tillegg har jeg to album klare.

Torgeir har også planer om å utvide label-virksomheten.
- Jeg kommer til å sette opp to nye labels i tillegg til Subtitles. Et for meg og mine nærmeste venner, og et for ting som er bra nok for å utgis, men ikke så bra at det kan komme på Subtitles, hvis du skjønner. Med "bra nok" mener jeg bra nok for at jeg kan fôre scenen og tjene penger på det! (Ler.) Altså, det vil være bedre enn det meste som utgis, og du vet, det er så mye plater som kommer. Du starter opp med å ville spille bare dritbra plater, men tilslutt inngår du et kompromiss med deg selv og tar med ting i platebagen som egentlig ikke er dritbra, men kanskje OK nok til å spilles ute. For det kommer faktisk ikke nok ny musikk som jeg synes er bra.

- For de som ikke kjenner til Subtitles, hva slags musikk gir du ut der?
- Vel, vi er oppe i over 14 tolvtommere nå, og det er bare musikk jeg selv digger som kommer ut der, det vil si veldig bra d'n'b. Jeg DJet i Budapest for en stund siden, og da fikk jeg en demotape fra to guttunger på 20 og 21 år i hånden, og tenkte ikke noe mer over det før jeg hørte på det. Men herregud, det er det beste jeg har hørt i det hele tatt på mange mange år! De to gutta der ligger bare lysår foran det beste folk som Photek og de aller beste på scenen! Etter at jeg hørte det satt jeg oppe en hel natt bare for å være sikker på å klare å ringe dem tidlig nok neste morgen for å å signe dem til Subtitles før noen andre tok dem fra meg.

- Er det noen artister du skulle ønske du kunne gi ut?
- Å, det er mange det. F.eks Photek - han spilte inn et helt album med 13 låter mellom Modus Operandi og Solaris, to avsindig bra album. Men han syntes selv det var for likt Modus Operandi, så han bare SLETTET alle låtene. Og den eneste som har en DAT-tape med alle låtene er Peshay, og han har klart å miste den. Han har ikke vist seg mye ute i det siste, det kan jeg love deg, folk er skikkelig sure på ham! (Ler.) De låtene hadde det i hvert fall vært gull å kunne gi ut.

Som andre ambisiøse mennesker er Torgeir egentlig ikke fornøyd med arbeidsmengden han får utrettet, og mener at han "må få gjort noe før han drar på åra".
- Men du er jo bare 25?
- Ja, men...Goldie er vel 37.

- Så hvor lenge tror du at du har igjen i "hype-rampelyset"?
- Skal vi se, nå er jeg 25 og jeg dør vel når jeg er 65, så kanskje jeg kan holde på i 40 år? Hehe. Altså, det der bestemmer man ganske mye selv. Hvis du tar en lang pause så er jo oppmerksomheten på deg borte, men hvis du sørger for at det alltid er noe nytt der så har jo folk noe de kan bruke. Jeg klarer ikke å slappe av, jeg må gjøre noe nytt hele tiden som jeg kan legge på bordet og si "se her". Det er jo ikke akkurat for mye som skjer i dette landet, og heller ikke i utlandet heller for den saks skyld, så hvis du har noe gående så får du omtale, enten positiv eller negativ, og omtale fører alltid til mer oppmerksomhet. Så sånn sett har jeg vært jævla flink, og jeg har vært veldig bevisst på det å bare kjøre på med noe hele tiden, det skal være en jevn strøm.

Vi titter litt i gjennom musikkmagasinet Musiqs oppsummering for musikkåret 2001, og på listen over beste album finner vi Röyksopp på 9. plass og TeeBees "Through the eye of a scorpion" på 19. plass (av 20). På listen over samlealbum ligger forøvrig Tellés samler på første plass. Man skulle tro Torgeir var hoppende glad over en plass inne på topp 20, men han er mer opptatt av hvilke han mener ikke har noe å gjøre der, f.eks Oxide. Men likevel:
- Jeg har modnet til de siste årene, og hvis du hadde snakket med meg for tre år siden hadde jeg vært kanskje vært bitter fordi noen som Röyksopp hadde gjort stor suksess. Men nå slapper jeg mer av, og føler også at jeg har fått utrettet mye av det jeg ville.

- Du har ikke noe å bevise?
- Nei, ingenting. Jeg har allerede gjort det alle sa var umulig å gjøre, å bli akseptert som nordmann i den aller inneste kjernen i d'n'b-miljøet i London, så jeg føler ikke at det er mer å bevise akkurat nå, i hvert fall ikke i Norge. Det bor jo bare fire og en halv millioner mennesker her.

HVEM BESTEMMER?
En grunn til at Torgeir nok ikke er så veldig opptatt av Norge er fordi han allerede er inne i en annen topp 20, nemlig topp 20-lista over de mest innflytelsesrike i "scenen". I hvert fall i følge ham selv.
- Med d'n'b er det kanskje maks 20 personer som mer eller mindre styrer alt sammen, alle jobbene og de tingene.

- Er ikke det veldig skummelt, at så få kontrollerer hele scenen?
- Joda. Og deretter dreier det seg om å komme inn i topp 10, og jeg vil ikke si at jeg er innenfor topp 10 i England, men i resten av verden er jeg det. Men i England er de veldig innkjørt i de gamle DJene som egentlig bare spiller i England og ingen andre steder. Men i hvert fall er det noen få som bestemmer her, og de folka må man være inne med, rett og slett. Sånn er det man kommer inn i det, gir de personene respekten de fortjener, og etter det kan man stort sett gjøre som man vil. Det var i hvert fall det jeg gjorde.

- Hvilke i England vil du si er "topp 10"?
- Vel, du kan jo tenke deg selv. Topp tre er i hvert fall Grooverider, Goldie og Fabio, det er de tre som bestemmer alt. Og det høres kanskje skummelt ut, men det er egentlig bra. Hvis noen av de andre skulle bestemt hadde alt blitt skakkjørt! De folka her vet hvor d'n'b kommer fra, og hvis man mister det street-elementet, da mister man basisen i d'n'b. Det er umulig å forklare, men du kjenner det igjen når du hører musikken, røttene som ligger der.

- Gi et eksempel.
- Tja, du hører det f.eks i måten vi manipulerer bass på. Det er gått vitenskap i det, 90% av tiden går med til å få høyttalerene dine til å gjøre ting som egentlig ikke skal være mulig. Andre prøver å kopiere det, men de får det ikke til, de skjønner det ikke.

- Det er vel få sjangere som er så fokusert på bass som d'n'b?
- Ja, og det har litt med Jamaica-innflytelsen og sånne ting. Vi lånte jo mye derfra helt i begynnelsen, mye ragga og sånt...det er faktisk på vei inn igjen. D'n'b er jo ikke annerledes enn andre sjangere, vi resirkulerer jo ti år gamle ting vi også. Litt fordi det er nostalgisk, men også fordi det har kvaliteter som kan brukes på nytt igjen, men med dagens produksjonsteknikker.

Vi blir avbrutt av Thomas "DJ Urb" Paulsen som stikker innom og har med seg opptak fra Torgeirs DJ-sett fra Elektra på Blæst i romjulen. Og dagen etter mens jeg intervjuer Mikal Tellé på kontoret han og Thomas deler, møter jeg også Torgeir som er på besøk der, så det er ingen tvil om at Bergen er en liten by.
- NRK Petre kjører utvalgte sett fra Elektra hver måned, så jeg skal velge ut en time fra Elektra-jobben i Trondheim som skal sendes der. Jeg fikk faktisk tilbud fra Nils Heldal i Petre om å begynne å sende der, men han sluttet jo for å begynne i EMI, så jeg hørte ikke noe mer. Men det hadde vært gøy, spille litt d'n'b på Petre en gang i uken. Ikke to timer kanskje, men én, det hadde holdt.

- Det hadde jo utvidet paletten deres en del.
- Ja, det er liksom så mye likt der. F.eks Strangefruit og Olle 'Abstract'. De høres klin like ut, selv om de er to forskjellige DJer. Eller, Pål har kommet seg, han spiller ganske bra ting nå, men Olle...det høres ut som han spiller én låt i løpet av tre timer. Han begynner vel å bli gammel. Barn og greier, hehe.

- Er du fan av NRK selv om du ikke har fått DJ-jobb der ennå?
- Nei, overhodet ikke. NRK1 ser jeg aldri på, og det har vel hendt at jeg har sett en film på NRK2, men sånn ellers, hvis du nevner ordet "NRK" for meg slår jeg automatisk på et kjedsomhetsfilter og hører ikke resten av det du sier.

- Så får du i det hele tatt tid til å se på TV og sånne normale ting med det reiseskjemaet du kjører?
- Ja, jeg er en sucker for komiserier, så det blir mye TV2 på meg, "Friends", "Pizzagjengen" og de tingene der. Men f.eks MTV...ser du én dag trenger du jo ikke se på det på en måned, de har altfor heavy rotation på låtene de spiller. Jeg satt faktisk her i går og så omtrent bare på TV hele dagen, og da lurte jeg virkelig på hva jeg betaler for, det er så mye tragisk.

RITALIN ELLER KOKAIN PÅ RILLENE?
Ryktene er mange om kokain-inntaket til Goldie og andre høyt profilerte DJer, så man kan jo undres på hva en avholdsmann som Torgeir synes om dop:
- I England er man nærmest unormal hvis man ikke bruker et eller annet slags dop nå og da, de setter jo dop generelt på lik linje med alkohol. Men i forhold til technomiljøet eksisterer det praktisk talt ikke dop i d'n'b, det er mest marijuana det går i. Jeg så et intervju med Sister Bliss fra Faithless hvor hun ble spurt om hvor lenge siden det var hun tok en E, og det var to måneder siden, i et eller annet bursdagsselskap. Og du har house- og trance-DJer som gjør tolvtimers DJ-sett, "jada, klart du ikke tok dop" liksom. Det er så man lurer på om de vet hvordan platespillerne fungerer til slutt! (Ler.)

- Men du dømmer dem ikke?
- Det er jo det ungdom gjør, de doper seg, og mange innen d'n'b er unge, eldstemann i Bad Company er vel 22 år. Jeg sier ikke at Bad Company er på E-kjøret, men det er viktig å skjønne at dop er noe veldig mange ungdommer er innom når de fester og er ute. Og på en måte er vel d'n'b også et produkt av dop og acidhouse-kulturen. Men f.eks Grooverider, han har jo aldri brukt noe kjemisk i hele sitt liv, han drikker vel ikke alkohol engang. Så det er jo begge deler, akkurat som i resten av verden. Personlig har jeg ikke noe i mot folk som bruker dop, bare de ikke plager meg.

- Det er liksom deres problem?
- Ja. Og jeg må ærlig innrømme at det å stå bak platespillerne, i en klubb som er sprekkfull av 7.000 mennesker, og nesten alle sammen er fulle av dop, da er det utrolig gøy å spille. Da roper de så høyt av ekstase etter et break at de overdøver høyttalerene, det må man bare glise bredt av. Og så står det en eller annen bak i lokalet og smiler også, med en jævlig tjukk lommebok! (Ler.)

I tidligere intervjuer jeg har lest med Torgeir fremhever flere av intervjuerne at han var litt av en hyperaktiv guttunge som alltid føk rundt omkring som en strikkball og sov fire-fem timer hver natt til han var 13-14 år. Til hans foreldres store fortvilelse:
- Men jeg merker ikke noe til det nå. Eller, jeg merker jo at jeg ikke klarer å bare slappe og sitte stille, jeg må alltid finne på noe. Jeg føler at jeg kaster bort tid hvis jeg ikke gjør noe. Å komme fra A til B kan aldri gå fort nok for meg.

- Stemmer det at du sluttet på ungdomsskolen for å flytte til London?
- Hehe. Nei, det var ikke derfor jeg sluttet skolen, men det er annen historie. (Gliser.) Nei, jeg har aldri tilbragt noen lange perioder i London, det lengste er vel en måned eller noe sånt. Egentlig kan jeg ikke fordra byen.

- Fordi det er så mye stress der?
- Ja herregud, jeg blir jo sliten bare jeg ser undergrunnen der. Men hovedgrunnen er vel at jeg vant til levestandarden vi har i Norge; du har god plass og frisk luft, det er alltid rent, maten er alltid noenlunde OK hvis du har de rette råvarene og det er veldig fredelig, spesielt her i Bergen. Sånne ting setter jeg veldig høyt, jeg må bo akkurat så bra som jeg har det i denne leiligheten. Mens i London er det trangt og skitten, det er masse bråk, leilighetene er stort sett forferdelige, hygienen er horribel...si hva du vil, men engelskmenn er ikke spesielt hygieniske. Alle storbyer er kanskje sånn, men det er fortsatt utrolig deilig å komme hjem fra London eller San Francisco eller Tokyo til Bergen og dusje av seg den hinnen av møkk med rent norsk vann. Skjønner du?

- Nei, jeg har ikke vært i Tokyo...
- Jeg trives med å kunne komme til London og bare gjøre det jeg skal skal gjøre, og så forsvinner jeg igjen. Og på den måten får jeg all oppmerksomheten jeg vil ha når jeg først er der, nettopp fordi jeg ikke er der mesteparten av tiden ellers. Så jeg kommer nok til å beholde Bergen som base en stund til.

- Har du noen struktur på å være effektiv når det gjelder jobbing?
- ...lite søvn?

- Klarer du deg uten å sove så mye?
- I perioder. Jeg har blitt mye flinkere til å sove ordentlig de siste månedene, men hvis jeg må klarer jeg å sove lite, det er egentlig bare en innstilling. F.eks tre uker med maks fire timer søvn hver natt, det går an, og det er slett ikke noe gøy, men må man så må man. F.eks hvis du sitter og jobber med en dritbra idé i studio og klokka er midt på natten, da kan du jo ikke gå og legge deg bare fordi du er trøtt. Men hvis man skal gjøre noe sånt er det også viktig at alle tingene ligger til rette for det. Og man bør være forberedt på at man ikke blir noe særlig blid av det.

JEG HAR NOE SOM IKKE DU HAR
D'n'b-fans vet antageligvis hva "dubplates" eller "acetates" er - et slags prøvetrykk på en vinylplate som ikke er utgitt på vanlig måte, men laget i meget få eksemplarer, som regel av den som har laget låtene som skal kuttes. Dubplate-kulturen i London er sterk, og for å sikre seg at de kan spille de absolutt seneste låtene lenge før de er utgitt, kommer DJ'ene til spesielle masteringstudioer (ofte på torsdager og fredager, før helgens DJ-jobber) med låtene sine og lager tolvtommere til seg selv og evnt. andre DJer. Slikt vedlikeholder de et slags elitistisk nettverk hvor noen DJer har tilgang på det nyeste (og således får flere og bedre betalte DJ-jobber fordi de er mer interessante å booke) og andre må nøye seg med det som er utgitt på vanlig måte, evnt. promoer fra selskapene.

Torgeir innrømmer gladelig at han er del av dubplate-kulturen, og pleier ofte å stikke innom London og "kutte" noen av sine egne låter dubplates før spillejobber i andre deler av verden, både for å teste dem ut på et publikum selv og for å gi dem til andre DJer han liker og vil skal spille musikken hans. Å drive med dubplates er ikke billig - faktisk direkte dyrt - men det er fortsatt den eneste måten å kunne bruke uutgitte låter i et DJ-sett på. For i d'n'b er det overhodet ikke snakk om at vinylen er død, den er faktisk det eneste som gjelder. Og en d'n'b-DJ som spiller CDer skal du lete langt etter.

- Med dubplate-kulturen i bakhodet, tror du at man kan bli en suksessfull d'n'b-DJ uten å lage musikk selv?
- Nei, i 2002 må man produsere, det er eneste vei inn. Hvis ikke du produserer musikk og bidrar med låter hjelper du egentlig ikke scenen, og det er ingen som trenger folk som bare DJer. Noen av old school-folka produserer ikke, men samtlige eier ett eller flere plateselskap, og bidrar på den måten. Vi trenger folk som produserer og DJer for at scenen skal utvikle seg.